Skogens mange ansikt : om å gi mening til skogen

Abstract

Sitkagrana ble satt ut langs vestkysten av landet fra Rogaland i sør, til Troms i nord under den store skogreisinga etter andre verdenskrig. Den ble valgt på grunn av at den tålte kystklima med mye vind og salt luft bedre enn den norske grana. Skogreisinga og skogsektoren bidro til å bygge opp igjen landet etter verdenskrigene, og trevirke var viktige eksportvarer i en tid før det norske oljeeventyret begynte. Sitkagrana ble derfor et viktig treslag for landets økonomi. Ved å studere mediekontroversen ville jeg undersøke hvordan sitkagrana ble oppfattet av ulike aktører, og hvordan de jobbet for å konstruere ulike innramminger. Mediedebatten omkring sitkagrana så jeg i sammenheng med forslaget om forskrift om utplanting av utenlandske treslag til skogbruksformål, og Skog22-prosessen. Forslaget ble sendt til høring i 2010, og ble vedtatt i 2012. Ved å kombinere mediesaker fra det tidsrommet med høringsinnspill kunne jeg se hvordan det ble arbeidet med å konstruere en ny innramming av hvordan sitkagrana kunne brukes. Skog22 var et nasjonalt prosjekt som hadde som formål å lage en offentlig strategi for fremtidens skogsektor. Jeg har studert hvordan skogen og sitkagrana rammes inn ulikt i forskjellige kontekster. Med problemstillingen; hvordan tilskrives skogen mening av ulike aktører? Analysen er gjort ved å bruke et teoretisk rammeverk konstruert av og rundt STS-perspektiver for kontroverser, innramminger og standarder