En studie av kvinnelige entreprenørers vekstambisjoner

Abstract

Denne studien omhandler kvinnelige entreprenører og deres ambisjoner om vekst i egen bedrift. Det finnes lite forskning på temaet fra før, til tross for at det er en kjensgjerning at kvinners bedrifter vokser mindre enn menns. Derfor er det i denne oppgaven satt søkelys på hva informantene oppfatter som vekst, og hva som påvirker deres vekstambisjoner. Dette er gjort gjennom følgende problemstilling: Hvordan påvirker opplevde personlige, bedriftsinterne og eksterne faktorer kvinnelige entreprenørers ambisjoner for vekst i egen bedrift? For å forenkle analysearbeidet er det på bakgrunn av den anvendte teorien utarbeidet fire hypoteser som dreier seg om at kvinnelige entreprenørers vekstambisjoner påvirkes av henholdsvis egen vekstdefinisjon, egne holdninger, oppfattede sosiale normer samt oppfattede kontroll. Disse hypotesene bygger på det teoretiske rammeverket som skisseres av Ajzen (1988), som kalles teorien om planlagt atferd. For å få mest mulig ut av analysen er den opprinnelige forskningsmodellen noe modifisert, og inneholder i denne oppgaven bakgrunnsvariablene oppvekst, utdanning og livssituasjon som bestemmende for informantenes holdninger, oppfattede sosiale normer og oppfattede kontroll. Deres definisjon av vekst er lagt til som en mellomliggende variabel, som i tillegg til de andre er med og påvirker informantenes vekstambisjoner. Gjennom en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer av seks informanter, utvalgt fra forskningsprosjektet Gründer i vekst, har det kommet frem at deres oppfattelse av vekstbegrepet avviker fra forskere og politikeres definisjon, som stort sett omhandler kvantifiserbare mål. Informantene ønsker vekst i sine bedrifter, helst gradvis og ved bruk av egne midler for selv å kunne holde kontrollen over alle aspekter ved driften. En viktig dimensjon ved vekst er også egen kompetanseutvikling og personlig vekst. Informantene peker på egne ferdigheter, familie og styremedlemmer som faktorer som bidrar til økte vekstambisjoner, mens offentlige myndigheter mer ses som en hemmende faktor i forhold til vekst, gjennom både mangelfulle støtteordninger og kompliserte regelverk.