| dc.description.abstract | Den offentlige sektor har siden midten av 1980- tallet gjennomgått store endringer i Norge. I 1996 kom blant annet den første nasjonale handlingsplanen for IKT i helse og sosialsektoren. Målene med handlingsplanen var å gjennomføre en rekke moderniseringstiltak for å øke
helsepersonellets kompetanse for bedre diagnostisering og behandling. Innføring av elektroniske støttetjenester utgjør noen av tiltakene, og har erstattet papirtunge rutiner med teknologiske nyvinninger.
St. Olav Hospital har som en følge av den nasjonale handlingsplanen innført en rekke teknologiske nyvinninger de siste årene. Som siste store teknologiske nyvinning ble det i fjor sommer innført bruk av talegjenkjenningsteknologi. I korte trekk har innføringen ført til en
endring av de ansattes rolleutøvelse, spesielt for legene. Innefor organisasjonsteori henviser
aktørnettverksteorien (ANT) til hvordan teknologi, som TGK, påvirker menneskene som blir berørt av den. ANT fokuserer på aktørenes forståelse gjennom translasjon, forhandling og program, men tar imidlertid ikke hensyn til aktørenes identitet og dens påvirkning. I følge
identitetsteorien kan man forstå personers handlinger ut ifra deres identitet. Per i dag eksisterer det ikke mye kunnskap om hvordan teknologi og identitet påvirker hverandre. Med
dagens samfunn der innføring av teknologi i organisasjoner blir mer og mer fremtredene, trenger vi mer kunnskap om hvordan dette samspillet fungerer. På bakgrunn av dette har vi valgt å utforme følgende problemstilling for avhandlingen: ”Hvordan påvirkes legenes
rolleutøvelse av samspillet mellom legenes profesjonsidentitet og
talegjenkjenningsteknologien ved St. Olav?”
Vårt teoretiske rammeverk er i hovedsak identitetsteori og ANT. Teori om makt,
rollebegrep og dannelse av ny rolleutøvelse er tatt med for å gi et bredere perspektiv og fundament for analysen og besvarelse av problemstillingen. For å besvare problemstillingen på en god måte har vi anvendt en kvalitativ tilnærming, som bygger på bruk av intervjuer og
dokumentanalyse. I analysen kommer det frem at ledelsen ikke har tatt hensyn til at legene kan tolke intensjonene om talegjenkjenningsteknologien (TGK) ulikt, og ha ulike interesser for å benytte den. Dette gjør seg synlig i at ledelsens intensjoner med TGK ikke korrelerer med hva legene oppfatter det til å være. Endring av legenes rolleutøvelse har ført til at de har måttet danne seg en ny forståelse for deres nye rolleutøvelse. Forståelsen synliggjøres i legenes
praksisfellesskap og meningsdanninger. TGK er gitt ulike meninger på hver av avdelingene som en følge av forskjellige arbeidsoppgaver. I tillegg viser det seg at status og bruk av historier har påvirket til ulik meningsdanning på individnivå. Samtlige av legene har imidlertid en oppfatning om at deres rolleutøvelse baserer seg på deres profesjonsidentitet.
Med en oppfatning av at den nye rolleutøvelsen utgjør mer sekretærarbeid, gir legene uttrykk for at de mister noe av sin legitimitet og status. Profesjonsidentiteten ser ut til i varierende grad å påvirke legenes rolleutøvelse. Rolleutøvelsen påvirker på sin side TGK og ledelsen, i form av tilbakemeldinger. Legene er klar over at de kan gi tilbakemeldinger, men ifølge
ledelsen benytter legene i liten grad denne muligheten. Den manglende tilbakemeldingen kan tolkes som en tilbakemelding i seg selv om at det ikke ligger naturlig i deres rolleutøvelse.
Samlet sett ser man at legenes rolleutøvelse blir påvirket av et samspill mellom TGK og deres profesjonsidentitet. Sett bort i fra de kontekstspesifikke faktorene som diskuteres i analysen, kommer det frem en rekke momenter som også vil være gjeldende i andre
situasjoner. Samspillet vi har avdekket vil av den grunn være mer eller mindre gjeldende for enhver innføringsprosess av teknologi, spesielt i situasjoner der sterke profesjoner blir berørt.
I tillegg vil samspillet som er avdekket utvide det teoretiske rammeverket innenfor ANT, til å øke oppmerksomheten på betydningen av identiteter. | en_US |
