Overgrep i barndommen - en utfordring for jordmødre

Abstract

Hensikten med studien: Studien retter seg mot kvinner som har opplevd seksuelle og/eller fysiske overgrep i barndommen og deres bruk av helsetjenester under svangerskapet og fødselen og hvordan jordmødre kan bruke denne kunnskapen for å bedre kontakten med de gravide og helsevesenet slik at svangerskapet og fødselen blir gjennomført på en god måte. Design: Studien er en kvantitativ studie med utgangspunkt i en tidligere fødselsangststudie. Deltakere: Deltakerne var 84 gravide som hadde sagt ja til å delta på ultralydundersøkelse i 17.-19. svangerskapsuke og som oppgav at de har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep i barndommen. Alle deltakerne tilhørte nedslagsfeltet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Resultater: Deltakerne hadde hyppigere kontakt med helsevesenet i forbindelse med svangerskap og fødsel i form av flere svangerskapskontroller, ultralydundersøkelser og innleggelser sammenlignet med andre gravide og fødende. Smerter var den hyppigste årsaken til polikliniske undersøkelser. Det var stort behov for samtaler med fødselsangstteamet. Den hyppigste årsaken til samtaler var tidligere traumatiske fødselsopplevelser. Flere av fødslene ble igangsatt og det var oftere en operativ forløsning enn hos andre fødende. Det var ikke flere for tidlige fødsler i studien. Nyfødte hadde ikke flere problemer enn alle andre nyfødte. Deltakerne var oftere flergangsfødende og det var flere gifte/samboende med i studien enn blant alle gravide/fødende ved St. Olavs Hospital. Halvparten hadde en høyere utdanning. Flere av deltakerne var yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. Barndommens fysiske overgrep hadde like alvorlige konsekvenser som seksuelle overgrep. Konklusjon: Deltakerne hadde behov for mer kontakt med helsevesenet sammenlignet med alle gravide i Norge selv om de var ressurssterke kvinner. Jordmødre bør identifisere gravide med overgrepserfaringer ved å spørre om tidligere overgrepsopplevelser, både om seksuelle og fysiske. Ut fra studien kan man si at svangerskapsomsorg for gravide med erfaringer av overgrep i barndommen bør individualiseres og at det må settes av nok tid. Det bør være en lav terskel til å henvise til samtaler med fødselsangstteamet. Det må også gjennomføres en samtale med kvinnen/paret etter fødselen. Jordmødre bør kjenne til hvordan en traumatisk opplevelse påvirker sinnet og kroppen. Jordmødre må ha som mål, ved hjelp av gode jordmorfaglige kunnskaper, kommunikasjonsferdigheter og salutogenetisk tenkemåte, å bidra til at gravide/fødende med overgrepserfaringer gjennomfører et svangerskap og en fødsel som fører til en økt mestringsfølelse og empowerment hos vedkommende.