• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Overgrep i barndommen - en utfordring for jordmødre

Dahlø, Raija
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave_Dahlo_2009.pdf (933.4Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/148878
Date
2009-11-12
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie [1706]
Abstract
Hensikten med studien: Studien retter seg mot kvinner som har opplevd seksuelle og/eller

fysiske overgrep i barndommen og deres bruk av helsetjenester under svangerskapet og

fødselen og hvordan jordmødre kan bruke denne kunnskapen for å bedre kontakten med de

gravide og helsevesenet slik at svangerskapet og fødselen blir gjennomført på en god måte.

Design: Studien er en kvantitativ studie med utgangspunkt i en tidligere fødselsangststudie.

Deltakere: Deltakerne var 84 gravide som hadde sagt ja til å delta på ultralydundersøkelse i

17.-19. svangerskapsuke og som oppgav at de har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep i

barndommen. Alle deltakerne tilhørte nedslagsfeltet til St. Olavs Hospital i Trondheim.

Resultater: Deltakerne hadde hyppigere kontakt med helsevesenet i forbindelse med

svangerskap og fødsel i form av flere svangerskapskontroller, ultralydundersøkelser og

innleggelser sammenlignet med andre gravide og fødende. Smerter var den hyppigste årsaken

til polikliniske undersøkelser. Det var stort behov for samtaler med fødselsangstteamet. Den

hyppigste årsaken til samtaler var tidligere traumatiske fødselsopplevelser. Flere av fødslene

ble igangsatt og det var oftere en operativ forløsning enn hos andre fødende. Det var ikke flere

for tidlige fødsler i studien. Nyfødte hadde ikke flere problemer enn alle andre nyfødte.

Deltakerne var oftere flergangsfødende og det var flere gifte/samboende med i studien enn

blant alle gravide/fødende ved St. Olavs Hospital. Halvparten hadde en høyere utdanning.

Flere av deltakerne var yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. Barndommens fysiske overgrep

hadde like alvorlige konsekvenser som seksuelle overgrep.

Konklusjon: Deltakerne hadde behov for mer kontakt med helsevesenet sammenlignet med

alle gravide i Norge selv om de var ressurssterke kvinner. Jordmødre bør identifisere gravide

med overgrepserfaringer ved å spørre om tidligere overgrepsopplevelser, både om seksuelle

og fysiske. Ut fra studien kan man si at svangerskapsomsorg for gravide med erfaringer av

overgrep i barndommen bør individualiseres og at det må settes av nok tid. Det bør være en

lav terskel til å henvise til samtaler med fødselsangstteamet. Det må også gjennomføres en

samtale med kvinnen/paret etter fødselen. Jordmødre bør kjenne til hvordan en traumatisk

opplevelse påvirker sinnet og kroppen. Jordmødre må ha som mål, ved hjelp av gode

jordmorfaglige kunnskaper, kommunikasjonsferdigheter og salutogenetisk tenkemåte, å bidra

til at gravide/fødende med overgrepserfaringer gjennomfører et svangerskap og en fødsel som

fører til en økt mestringsfølelse og empowerment hos vedkommende.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit