MET-team og anestesisykepleierens kompetanse: har anestesisykepleieren kompetanse til å identifisere og håndtere kritisk syke pasienter, og dermed ha en naturlig plass i et internt akuttmedisinsk team?

Abstract

Bakgrunn: MET-systemet er relativt nytt i Norge og man har så vidt begynt diskusjonen omkring hvorvidt det vil ha effekt i å redusere antall hjertestans på sykehus. Jeg har ikke tatt stilling til dette i oppgaven. Metode: Jeg har redegjort for kompetansen til anestesisykepleieren i møte med akutte situasjoner, og gjort et litteraturstudie på hvilke kliniske tegn og symptomer som vises hos pasienter som utvikler kritisk sykdom på sengepost. Det har gjort at jeg kunne drøfte om det er en sammenheng i erfaringene anestesisykepleiere har fra sine tradisjonelle arbeidsområder, og en plass i et internt akuttmedisinsk team. Jeg har søkt etter litteratur i anerkjente medisinske databaser, og anvendt ny faglitteratur. Jeg har også kommet med egne erfaringer fra min praksis på Gjøvik sykehus. Resultat: Konklusjonen min er at det er et stort samsvar mellom anestesisykepleierens tradisjonelle erfaringer og kompetanse, og de viktigste tidlige tegn på kritisk sykdom hos pasienter på sengepost. Særlig spisskompetanse i luftveishåndtering og identifisering av sirkulatoriske problemer viser seg å være viktig i et MET-team. Andre kompetente sykepleiere vil kunne bidra med mye kunnskap i et slikt team, men skulle anestesilege ikke ha anledning til å møte så vil en anestesisykepleier være den med best forutsetning til å ta de riktige avgjørelsene i forhold til akutt medisinsk behandling.