Misforhold i ansvar, kompetanse og innflytelse: hvordan opplever sykepleiere i hjemmebasert omsorg å ha ansvaret for nylig utskrevne pasienter etter at Samhandlingsreformen ble innført?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/143710Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
NORSK: Introduksjon: Samhandlingsreformen ble innført 01. januar 2012. En av intensjonene er at pasientene skal få bedre behandling der de bor, og det skal lønne seg for sykehus og kommune å samarbeide. Det forventes at Samhandlingsreformen vil føre til forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Tidligere utskrivelser av dårligere pasienter til hjemmet er en av utfordringene.
Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive sykepleieres opplevelser knyttet til å arbeide i hjemmebasert omsorg etter innføring av Samhandlingsreformen 01. januar 2012.
Metode: Det ble benyttet et kvalitativt, beskrivende design. 15 deltagerne ble rekruttert fra to kommuner. Datainnsamlingen ble gjennomført ved individuelle, semistrukturerte intervjuer. I dataanalysen ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse.
Funn: Sykepleierens opplevelser beskrives gjennom tre hovedkategorier; ”Dokumentasjon om samhandlingen viktigere enn samhandlingen om pasienten”, ”Egen og andres kompetanse som nødvendig støtte” og Ytre krav og indre forventninger til endring. Funnene sammenfattes i det latente temaet ˮ Misforhold i ansvar, kompetanse og innflytelseˮ. Den første kategorien beskriver sykepleierens opplevelser av egne og andres forventninger i forbindelse med at Samhandlingsreformen ble innført. Den andre kategorien beskriver sykepleiernes opplevelser i forhold til kommunikasjonen med sykehuset som vanskelig og mangelfull. Den tredje og siste kategorien beskriver at sykepleierne i hjemmebasert omsorg opplever mindre innflytelse og varierende tilgang til spesialkompetanse.
Konklusjon: Resultatene fra studien viste at ansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ikke er ordentlig avklart, og at ansvaret for dårligere pasienter er krevende for sykepleierne i kommunehelsetjenesten. Satsing på å styrke kompetanse i hjemmebasert omsorg er derfor nødvendig. ENGELSK: Introduction: The Interaction Reform in Norway was implemented 01. January 2012. One of the intentions of this health reform is to offer patients better treatment in their own home, within home based care in the local community. Aim: The purpose of this study was to describe nurses`experiences related to work in home care after the introduction of Interaction Reform January 1, 2012.
Method: The study used a qualitative design with indivual interviews. 15 informants from two different units within home based care participated. Data collection was conducted with individual, semi-structured interviews. Data analysis was conducted with qualitative content analysis.
Findings: Nurses`experiences are described through three main categories; “evidence about the interaction is more important than the interaction of the patient”, “ their own and others competence necessary support” and “external requirements and internal expectations to change”,. The findings ended up in the following topics: disparity in responsibilities, expertise and influence. The first category describes nurses`experiences of their own and others`expectations in the context of Interaction Reform was introduced. The second category describes nurses`experiences in communication with the hospital as difficult and inadequate. The third and last category describes the nurses in home care experience less influence and varying access to specialist. Previously imposed poorer patients require more monitoring.
Conclusion: Results from the study showed that responsibility between specialist and community health services are not properly resolved. Changes in the wake of Interaction Reform leading to new challenges for nurses in community health care. The need for development of nurse competence is obvious.