Which factors do Plan international prioritize in assessing the effectiveness of the gender responsive and inclusive pedagogy model (GRIP) and what are their aspirations for developing a sustainable model?: A qualitative case study in the educational landscape of Barguna district

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hva Plan International prioriterer når de vurderer modellen kalt Gender Responsive and Inclusive Pedagogy model (GRIP) og organisasjonens ambisjoner om en bærekraftig modell. GRIP-modellen er et opplæringsprogram for lærere for å skape et miljø der alle elever, inkludert jenter, kan delta i læringsmiljøet uten å oppleve diskriminering. Modellen er en del av et større prosjekt med det langsiktige målet å redusere forekomsten av barneekteskap, Child Early and forced Marriage (CEFM). Analysen, basert på intervjuer med ansatte i Plan, viser at deres evaluering av GRIP-modellen baserer seg på tilbakemeldinger fra lærere, elever og myndighetene, med hovedfokus på lærernes tilbakemeldinger. Gjennom intervjuene ble det ikke funnet noen uavhengig evaluering, noe som reiser spørsmål om objektiviteten og rommet for kritisk tilbakemelding angående GRIP-modellen. Selv om positive utfall ble funnet som et resultat av GRIP-modellen. Lærere erkjenner likestilling på en annen måte etter opplæringen, men oppgaven fant ingen klar sammenheng mellom tilbakemeldingene og de overordnede målene om å redusere CEFM. Det bredere målet om å redusere CEFM ble sjelden nevnt av intervjuobjektene når de diskuterte modellens utfall. Denne mangelen på forbindelse til bredere mål skaper tvil om modellens ambisjoner om bærekraftighet. Oppgaven er basert på intervjuer med ansatte i Plan og ikke lærere, elever eller myndighetene. Dette er derfor sekundær informasjon.

This master thesis examines what Plan International prioritize when assessing the effectiveness of the Gender Responsive and Inclusive Pedagogy model (GRIP) and the organization’s aspirations for a sustainable model. The GRIP model is a training program for teachers to create an environment where all students, including girls, can participate in the learning environment without experiencing discrimination. The model is part of a bigger project with the long-term aim of reducing the prevalence of child, early, and forced marriage (CEFM). The analysis, based on interviews with Plan employees, reveals that their evaluation of the GRIP model relies on feedback from teachers, learners, and the government, with a primary focus on teachers' feedback. Through the interviews there is not found independent evaluation, raising concerns about the objectivity and room for critical feedback regarding the GRIP model. While positive outcomes were noted as a result of the GRIP model, such as teachers acknowledging gender equality more after the training, the thesis did not find a clear link between the feedback and the overarching goals of reducing CEFM. The broader goal of reducing CEFM was rarely mentioned by interviewees when discussing the model's success. This lack of connection to broader goals, raises doubts about its aspirations for sustainability. The thesis is based on interviews with Plan employees and not teachers, learners or members of the government. Thus, the information is second hand.