Hybrid koordinering og styring av digitaliseringssamarbeid i offentlig sektor

Abstract

I 2019 presenterte Regjeringen en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025; Én digital offentlig sektor. Strategien har som mål å utvikle digitale tjenester som brukere skal oppleve som sammenhengende. Utvikling av sammenhengende tjenester tar utgangspunkt i syv livshendelser, som er caser for denne oppgaven. Regjeringen opprettet 1.januar 2024 et Digitaliserings- og forvaltningsdepartement, og er samtidig i gang med å utvikle ny digitaliseringsstrategi. Målet med oppgaven er derfor å undersøke hvordan det nye departementet kan bruke erfaringer, utfordringsbildet og suksesser fra digitaliseringsarbeid i offentlig sektor, for å sikre mer helhetlig og koordinert digitalisering på tvers av samfunnet.

Oppgaven har en deduktiv tilnærming og tar derfor i bruk et rikt teoretisk rammeverk omhandlende koordinering og hybridity. Hybrider preges av varierte krav og ulike forventinger, og samhandlende former for styring anses som en kilde til hybridiy, og forsøker å svare på tverrgående utfordringer. Rammeverket vil redegjøre for kulturelt og strukturelt perspektiv på koordinering, samt spenninger og uoverensstemmelser mellom dem. Hybride organisasjoner og samarbeidsordninger kan resultere i mange ansvarskanaler, tvetydige mål, usikre midler, flytende deltakelse, omstridt autoritet og mindre transparente erfaringer. Hvem som er ansvarlige avhenger av tvetydige og omstridte tolkninger av ulike aktører

Oppgaven er kvalitativ og gjør en multippel casestudie, hvor de syv livshendelsene er casene som studeres. Datagrunnlaget samles gjennom semistrukturerte intervjuer og dokumentdata, hvor jeg anvender en tematisk analyse. Analysen frembringer en rekke funn. Blant annet hvordan de syv livshendelsene organiseres, et felles utfordringsbilde, samt mer individuelle utfordringer, og hvordan man møter eller kan bedre håndtere disse utfordringene. Funnene leder til en diskusjon i lys av det teoretiske rammeverket, hvor spenninger mellom kulturelle og strukturelle elementer, hybrid koordinering og bevisst ansvarshåndtering, blir vektlagt. Problemstillingen, som spør etter hvordan Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan sørge for mer helhetlig og koordinert digitalisering av samfunnet, blir deretter besvart. Oppgaven konkluderer med at både formell organisering og kultur påvirker koordinering av livshendelsene, og at det er et behov for koordinering som tar hensyn til hybridity og er dynamisk ved å kombinere koordineringsmekanismer. Videre konkluderer også oppgaven med behovet for overordnet og bevisst ansvarshåndtering, og inkluderer anbefalinger til praktiserende. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets rolle bør være ansvar for koordinering på tvers. Herunder å balansere strukturelle og kulturelle elementer, synliggjøre gevinstene av å samarbeide på tvers, og tilrettelegger for organisatorisk engasjement og ressursallokering.

In 2019, the Norwegian Government presented a strategy for digitization in the public sector 2019-2025; Én digital offentlig sektor. The strategy aims to develop digital services that users (citizens, municipalities, and other stakeholders) should experience as coherent. The development of seamless services is based on seven life events, which are the cases studied in this thesis. On January 1, 2024, the Norwegian Government established a Ministry of Digitalization and Public Governance and is also developing a new digitalization strategy. The aim of this master is therefore to investigate how the new ministry can use experiences, the challenges, and successes from digitization in the public sector, to ensure more comprehensive and coordinated digitization across society.

The thesis takes a deductive approach and uses a rich theoretical framework dealing with coordination and hybridity. Hybrids are characterized by varied requirements and expectations; collaborative forms of governance are considered a source of hybridity and attempts to respond to cross-cutting challenges. The framework will account for the cultural and structural perspective on coordination, as well as tensions and inconsistencies between them. Hybrid organizations and collaborative arrangements can result in multiple channels of accountability, ambiguous goals, uncertain means, fluid participation, contested authority, and less transparent experiences. Who is accountable depends on ambiguous and contested interpretations by different actors.

The assignment is qualitative and uses multiple case study, of seven life events. The data is gathered using semistructured interviews and secondary sources. The results show how the seven life events are organized, their individual and joint coordination challenges, and how to deal better with these challenges. The findings led to a discussion in the light of the theoretical framework, where tensions between cultural and structural elements, hybrid coordination and conscious accountability management were emphasized. The research question, which asks how the Ministry of Digitalization and Public governance can ensure more holistic and coordinated digitalization of society, is then addressed. The paper concludes that both formal organization and culture affect the coordination of life events, and that there is a need for coordination that considers hybridity and involve different coordination mechanisms. Furthermore, the thesis also concludes with the need for overall and conscious accountability management and includes recommendations for practitioners. The role of the Ministry of Digitalization and Public governance should be responsibility for cross-sector coordination. Including balancing structural and cultural elements, highlighting the benefits of cross-sector collaboration, and facilitating organizational commitment and resource allocation.