Det Digitale Kompetanseløftet - et fundament for digital transformasjon i kommunene?

Abstract

Det er en økt forventning om at offentlig sektor skal bli mer digitalisert og gjennomgå en digital transformasjon. Dette kan man se i Regjeringens digitaliseringsstrategi for 2019-2024, «Én digital offentlig sektor». I samme tidsrom som Regjeringens digitaliseringsstrategi har alle kommuner i Norge fått et tilbud om å delta i en digital kompetanseheving, kalt det Digitale Kompetanseløftet. Dette skal gi kommunenes ledergrupper en digital kompetanseheving, slik at de får en økt forståelse for hva digital transformasjon er, samt hvordan de kan arbeide mot å gjennomføre digitaliseringsrelaterte tiltak. Denne masteroppgaven skal se på arbeidet med det Digitale Kompetanseløftet gjennom en kvalitativ komparativ casestudie av Agder, Elverum og Kongsvinger. Problemstillingen for studien er: Hvordan blir ledere i norske kommuner rustet for digital transformasjon gjennom det Digitale Kompetanseløftet?

For å utforske hvordan ledergruppene har arbeidet med det Digitale Kompetanseløftet, har studien benyttet semi-strukturerte intervjuer som primærdata og dokumentanalyse som sekundærdata. Det ble gjennomført syv intervjuer, og analysert både offentlige og tilsendte dokumenter. Det teoretiske rammeverket består av begreper om digital transformasjon, endringsledelse i form av Lewins trestegs-modell og smidig tilnærming. Rammeverket benyttes for å analysere hvilke verktøy lederne har fått for å lede endringen mot digital transformasjon.

Studiens hovedfunn er at lederne har fått en digital kompetanseheving, som har skapt en økt bevissthet på hvor digitalt moden kommunen er. Dette har ført til at lederne i større grad evner å identifisere områder som kan digitaliseres, samt se verdien av å gjennomføre digitaliseringen. I tillegg har det Digitale Kompetanseløftet gitt verktøy som skaper mer fleksibilitet i arbeidet mot digital transformasjon. Disse verktøyene har åpnet opp for å legge til rette for økt tverrfaglig samarbeid og bedre kommunikasjon i en større grad. Funnene viser også utfordringer som kan oppleves som hindre i arbeidet mot digital transformasjon. Utfordringene omhandler økonomiske ressurser og organisasjonsstrukturer som gjør det vanskelig å utføre enkelte av endringene som er ønskelige.

There is an increasing expectation for the public sector to become more digitalized and undergo a digital transformation. This can be seen in the Government's digitalization strategy for 2019-2024, "One digital public sector". During the same period as the Government's digitalization strategy, all municipalities in Norway have been offered to participate in a digital competence enhancement, called det Digitale Kompetanseløftet. This aims to provide municipal managers with a digital competence enhancement, thereby increasing their understanding of what digital transformation is, and how they can work towards implementing digitalization-related measures. This master's thesis will examine the work with det Digitale Kompetanseløftet through a qualitative comparative case study of Agder, Elverum and Kongsvinger. The research question for the study is: How are managers in Norwegian municipalities equipped for digital transformation through det Digitale Kompetanseløftet?

In order to explore how the management groups have worked with det Digitale Kompetanseløftet, the study has used semi-structured interviews as primary data and document analysis as secondary data. Seven interviews were conducted, and both public and sent documents analyzed. The theoretical framework consists of concepts of digital transformation, change management in the form of Lewin's three-step model and agile approach. The framework is used to analyze which tools the managers have received to lead the change towards digital transformation.

The study's main finding is that the managers have gained increased digital competence, which has created an increased awareness of how digitally mature the municipality is. This has led to the managers being able to identify areas that can be digitalized to a greater extent, as well as seeing the value of carrying out the digitalization. In addition, det Digitale Kompetanseløftet has provided tools that create more flexibility in the work towards digital transformation. These tools have opened opportunities for facilitating increased interdisciplinary collaboration and to better communication to a greater extent. The findings also show challenges that can be perceived as obstacles in the work towards digital transformation. The challenges relate to financial resources and organizational structures that make it difficult to carry out some of the desired changes.