Taylor-systemet i Norge Offentig debatt i årene 1917-1929

Abstract

Mellomkrigstiden var en tid preget av kriser. Det var store konflikter i arbeidslivet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Flere land opplevde etter første verdenskrig en radikalisering, både i og utenfor fagbevegelsen. I Norge fikk arbeiderne ned arbeidstiden, lønnsøkning, og fikk innført to uker ferie med lønn. Fagbevegelsen fikk stort sett det de krevde, og fagorganisasjonen var en maktfaktor i arbeidslivet. Samtidig pågikk det også en debatt om innføring av Taylor-systemet. Systemet gikk ut på en mer rasjonell utnyttelse av arbeidskraften, ved at man skulle arbeide mer effektivt og arbeiderne skulle yte mer i arbeidstiden. Det økte arbeidstempoet var det ikke alle arbeiderne som var i stand til å utføre, noe som kunne føre til oppsigelse, og dermed bidra til ytterligere forhøyet arbeidsledighet. Arbeiderparti-mannen Alfred Madsen skrev allerede i 1917 et hefte om Taylor-systemet, der han advarte mot systemet, og mente at “speeding up"-systemet kunne ha uheldige sosiale konsekvenser. Senere i perioden endret Madsens syn seg, og når det kom til rasjonalisering under sosialismen, var han mer positiv. De gikk bort fra å bruke taylorisme-begrepet og brukte heller rasjonalisering, som de mente var et mer omfattende begrep. De påpekte også at at en rasjonalisering av samfunnet ikke kunne bli gjennomført under kapitalismen, men kun gjennomføres i et samfunn der arbeiderklassen har politisk og økonomisk makt. Arbeidsgiverne var i starten negative til å innføre Taylor-systemet. Ingeniørene som kom med Taylors lære utover 1920-tallet hadde forkludret begrepet, ifølge noen, og drev også med en ivrig propaganda. Men med felles front mot fagbevegelsen klarte Taylor-ingeniørene å snu arbeidsgiverne, som ble mer positive i sitt syn på saken. Joakim Lehmkuhl og Alf Tjersland er de ingeniørene som har fått størst oppmerksomhet i forhold til å ha brakt Taylor-systemet til norske bedrifter. Det er varierende hvor mye Taylor-systemet blir omtalt i perioden 1917 til 1929. Noen er positive og mener at taylorisme ville ha en gjennomgripende betydning for verdensøkonomien, ved at det ville kunne føre til størst mulig produksjon. Andre igjen var negative og sammenlignet det med et slavesystem, der mennesket måtte bli en maskin. Det tydeligste eksempelet vi har på motstand mot innføringen av Taylor-systemet i Norge sto arbeiderne på Zinkkompaniet i Odda for, som gikk til streik i protest.

The interwar period was a time characterized by crises. There were major conflicts in working life between employers and employees. Several countries experienced radicalization after the First World War, both within and outside the labour union movement. In Norway, the workers got a reduction in working hours, an increase in pay, and two weeks of paid holiday were introduced. The trade union movement mostly got what they demanded, and the trade union was a powerful factor in working life. At the same time, there was also a debate about the introduction of the Taylor system. The system was based on a more rational utilization of the workforce, in that one should work more efficiently and the workers should give more during their working hours. Not all workers were able to carry out the increased work pace, which could lead to dismissal, and thus contribute to further increased unemployment.

The Labor Party man Alfred Madsen already wrote a booklet about the Taylor-system in 1917, in which he warned against the system, and believed that the "speeding up" system could have unfortunate social consequences. Later in the period, Madsen's view changed, and when it came to rationalization under socialism, he was more positive. They moved away from using the term Taylorism and instead used rationalization, which they believed was a more comprehensive term. They also pointed out that a rationalization of society could not be carried out under capitalism, but could only be carried out in a society where the working class has political and economic power.

The employers were initially negative about introducing the Taylor system. The engineers who came up with Taylor's teachings beyond the 1920s had confused the term, according to some, and also engaged in avid propaganda. But with a united front against the labour union movement, the Taylor engineers managed to turn the employers around, who became more positive in their view of the matter. Joakim Lehmkuhl and Alf Tjersland are the engineers who have received the most attention in relation to having brought the Taylor system to Norwegian companies. It is variable how much the Taylor system is discussed in the period 1917 to 1929. Some are positive and believe that Taylorism would have a far-reaching effect on the world economy, in that it could lead to the greatest possible production. Others were negative and compared it to a slave system, where man had to become a machine. The clearest example we have of opposition to the introduction of the Taylor system in Norway was the workers at the Zinkkompaniet in Odda, who went on strike in protest.