| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven innenfor Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) undersøkes kontroversen rundt bybaneutbyggingen i Bergen. I oppgaven har to bybanealternativer, over og ved verdensarvstatusen Bryggen, blitt brukt som case for forskningsarbeidet. Det kontroversielle temaet er hvilken trasé bybanen skal ta gjennom sentrum. Bryggen i Bergen står sentralt i disse debattene, hvor de ulike aktørene diskuterer for og mot hverandre. For å analysere kontroversen har sentrale aktører blitt identifisert og intervjuet. Oppgavens hovedproblemstilling er «Hvordan påvirker vitenskapelige og politiske aktører hverandre i den pågående kontroversen av bybaneutbyggingen i Bergen, spesifikt knyttet til bybanen over Bryggen». Jeg presenterer derfor først mine aktører, og hvor de står i kontroversen. For å svare på hovedproblemstillingen formulerer jeg tre underproblemstillinger: (1) Hva er det som gjør bybanen så kontroversiell ifølge aktørene? (2) Hva er rollen til ekspertise i bybanekontroversen? (3) Hva er strategiene til de ulike sidene i kontroversen? Underproblemstillingene blir analysert med teoretiske rammeverk tilknyttet aktør-nettverkstudier i STS. For å besvare mine to første underproblemstillinger bruker jeg aktør-nettverksteori av Latour (1987) og translasjon av Callon (1983). Dette teoretiske rammeverket gir et godt grunnlag for å undersøke aktørenes forståelse av bybanekontroversen, samt å bedre forstå deres påvirkningskraft opp mot andre aktører i analysen. Videre brukte jeg Sørensen (2004) sin tolkning av translasjonsmodellen fra Callon (1986, 1987) under min tredje underproblemstilling. Her analyserer jeg hvordan aktørene, gjennom fire momenter, jobbet for at sitt bybanealternativ stod igjen som vinner av bybanekontroversen. I modellen belyser jeg aktørene sine strategiske forsøk på å få rett i kontroversen. Datamaterialet analysekapitlene bygger på, består av seks semistrukturerte dybdeintervjuer med politikere, forvaltere og ingeniører som jobber med og rundt bybaneutbyggingen over Bryggen.
Informantene var uenige om hvilke kriterier som gjorde et bybanealternativ best. Verdensarven Bryggen har gjort prosjektet mer sårbart for endringer. Vitenskap og ekspertkunnskap forventes å løse konflikten, men politikerne har i over ti år har vært uenige om hvilket alternativ de vil ha. Derfor er denne oppgaven preget av påstander fra aktører som motsetter seg vitenskapelige anbefalinger om dagløsning og bybane over Bryggen. Politikere har påvirket beslutningsprosessen i bybanekontroversen, og jeg viser hvordan vitenskapen manglet påvirkningskraft på sine motstandere.
Jeg håper denne masteroppgaven vil kunne bidra med kunnskap for å bedre forstå kompleksiteten blant aktørene i en kollektivtransportkontrovers som omhandler en verdensarvstatus. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis within Studies of Science, Technology & Society (STS) examines the urban railroad development in Bergen. In this thesis, two urban railroad alternatives, over or around the World Heritage Bryggen, have been used as a case for the research work. The controversial theme is which route Bybanen should take through the center of Bergen. Bryggen in Bergen is central in these debates, over which the various players argue for and against each other. To analyze the controversy, key actors have been identified and interviewed. The main issue addressed in the thesis is "How do scientific and political actors influence each other in the ongoing controversy of the urban railroad development in Bergen, specifically related to the Bybanen over Bryggen". Firstly, I present my actors and where they stand in the controversy. To respond to the main issue, I formulated the following three sub-issues: (1) What makes Bybanen so controversial according to the actors? (2) What is the role of expertise in the urban railroad controversy? (3) What are the strategies on either side of the controversy? The sub-issues were analyzed within theoretical frameworks from STS. To answer my first two sub-issues, I used actor-network theory by Latour (1987) and translation by Callon (1983). This theoretical framework provided the basis for examining the actors' understanding of the urban rail controversy, as well as to better understand their influence over other actors in the analysis. Furthermore, I used Sørensen (2004)'s interpretation of the translation model from Callon (1986, 1987) during the analysis of my third sub-issue. Here I analyzed how the actors´, through four elements, work to ensure that their urban railroad alternative remains the winner of the urban railroad controversy. In the model, I visualized the actors' strategic attempts to win the controversy. The data material on which the analysis chapters are based on, consists of six semi-structured in-depth interviews. These interviews were conducted with politicians, administrators, and engineers involved in the urban railroad development over Bryggen.
The informants disagreed on the criteria that would provide the best urban railroad alternative. World Heritage Bryggen has made the project more vulnerable to changes. Science and expert knowledge are expected to resolve the conflict, but for over a decade, politicians have disagreed about what alternative they want. Therefore, this thesis is characterized by claims from actors who oppose scientific recommendations on day solution and an urban railroad over Bryggen. Politicians have influenced the decision -making process in the urban railroad controversy, and I show how science lacked impact on its opponents.
I hope this master's thesis will be able to contribute with knowledge, to better understand the complexity among the actors in a public transport controversy, that deals with a World Heritage status. | |