Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWichstrøm, Lars
dc.contributor.authorNakling, Elisabeth
dc.contributor.authorVaagslid, Vilde Cornelia
dc.date.accessioned2024-08-29T17:19:47Z
dc.date.available2024-08-29T17:19:47Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:188160111:23112892
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3149134
dc.description.abstractMål: På bakgrunn av de høye tallene på depresjon og angst hos unge i samfunnet i dag er det viktig å tilby virksomme forebyggings- og behandlingstiltak. For å gjøre dette, trengs det en bred forståelse av de bakenforliggende årsakene til emosjonelle lidelser. Vi ønsker å undersøke om sosial støtte i foreldrerollen predikerer symptomer på angst og depresjon hos barna deres. Hypotesen vår er at høyere grad av sosial støtte til foreldrene medfører mindre angst og depresjon hos barna. Metode: Vi brukte data fra en longitudinell studie av et samfunnsutvalg som fulgte barn fra 4 til 16 års alder . Angst- og depresjonssymptomer ble vurdert gjennom kliniske intervjuer med foreldre og barn, mens foreldres sosiale støtte ble målt via et spørreskjema. Strukturell ligningsmodellering, inkludert en kryss-lagd panelmodell, ble brukt til å analysere dataene, der angst, depresjon og sosial støtte ble behandlet både som prediktorer og utfall. Resultater: Høyere skårer på sosial støtte til foreldrene medførte mindre angst og depresjon to år senere, selv etter justering for tidligere symptomer på angst og depresjon. Konklusjon: Mens koblinger mellom sosial støtte og både angst og depresjon eksisterer, er effektstørrelsene beskjedne. Fremtidige studier bør se nærmere på hvordan økt sosial støtte, tilknytningsstiler og interaksjoner mellom foreldre og barn kan virke som medierende faktorer for å redusere barns angst og depresjon. Forståelse av disse mekanismene kan føre til intervensjoner rettet mot å styrke støtteapparatet i familien, og forbedre den psykiske helsen til både foreldre og barn.
dc.description.abstractObjective: With the increasing prevalence of depression and anxiety among today's youth, effective preventive and therapeutic interventions are crucial. Understanding the root causes of emotional disorders is vital for informing such interventions. This study aims to investigate the relationship between parental social support and anxiety and depression symptoms in their children. We hypothesize that higher parental social support will predict lower levels of anxiety and depression in children. Method: We utilized data from a longitudinal study of community sample following children from age 4 to 16 years. Anxiety and depression symptoms were assessed through clinical interviews with parents and children, while parental social support was measured via a questionnaire. Structural equation modeling, including a cross-lagged panel model, was utilized to analyze the data, treating anxiety, depression, and social support as both predictors and outcomes. Results: Higher scores on social support predicted slightly lower levels of anxiety and depression two years later, even after adjusting for prior levels of anxiety and depression. Conclusion: Although prospective associations between social support and later anxiety and depression were observed, they were characterized by modest effect sizes. Future studies should explore the mechanisms by which the effect of social support is mediated, for example attachment styles, and parent-child interactions. Understanding these mechanisms can lead to interventions aimed at strengthening the support system around the family and thus alleviate or prevent emotional problems in children.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleParental Social Support and Children's Emotional Disorders - a seven wave community study
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel