Bruk av innleid kompetanse i norsk offentlig sektor - En kvalitativ studie om konsulenters erfaringer knyttet til samhandlingen med den norske kommunesektoren

Abstract

Norsk kommunal sektor er forvaltere av noen av de mest sentrale tjenestene i samfunnet. De er ansvarlig for blant annet skoler, undervisning, helse- og sosialtjenester, barnehager og kultur. Kommunene står i et konstant press om å bestandig levere bedre, raskere og mer kostnadseffektive tjenester på disse områdene for at det norske samfunnet skal gå rundt. Dette presset krever helhetlig og langsiktig planlegging. Innovasjon og effektivisering av tjenester, samt bærekraftig forvaltning av ressurser, blir stadig viktigere for å møte de økende kravene og forventingene til den kommunale sektoren.

I noen tilfeller sitter ikke kommunene med den kompetansen som skal til for å løse disse problemene på egen hånd. De søker derfor etter ekstern hjelp, men disse tjenestene er ofte dyre for kommunene. Bruk av offentlige ressurser på konsulenttjenester er et betent tema som flere samfunnsdebattanter har meninger om. Noen uttrykker en bekymring knyttet til utbyttet norske kommuner får tilbake når de bruker penger på konsulenttjenester, mens andre mener summene er høyst nødvendig. For å kunne belyse denne debatten har jeg i denne oppgaven intervjuet en rekke konsulenter for å skaffe innsikt i deres erfaringer knyttet til samhandlingen med kommunal sektor. Problemstillingen for denne oppgaven er dermed: «Hvilke erfaringer har konsulentene med samhandlingen om organisasjonsutvikling i kommunal sektor?»

Gjennom semistrukturelle intervjuer, har jeg kommet frem til en rekke funn knyttet til konsulentenes erfaringer rundt dette temaet. Hovedfunnene i oppgaven viser at konsulentene uttrykker en mening om at det finnes en del elementer som hemmer samhandlingen deres med kommunal sektor. Blant annet mener de at samhandlingen har stort forbedringspotensial i bestillings- og forankringsprosessen, begrepsavklaringer, forventningsavklaringer, engasjement og prioritering av tid fra ledelsen. Konsulentene har også trukket frem fremmende elementer i samhandlingen, som at de menneskene de møter i kommunal sektor er svært høykompetente mennesker som er topp motiverte for å få hjelp fra konsulentene som kommer inn for å hjelpe de. I tillegg har jeg sett på hvordan konsulentene opplever dette med å være en markedsaktør når det kommer til denne debatten, og har funnet at konsulentene er enig i kritikken som stilles, hvis læringsavtrykket ikke er større enn kostnaden. Ved hjelp av disse funnene og teoretiske rammeverk, har jeg oppsummert tiltak og elementer det kan være verdt å fokusere på for å utvikle samhandlingen mellom kommunene og konsulentene videre. De teoretiske rammeverkene som har blitt bruk i denne oppgaven er rasjonell aktør-teori, teorien om praksisfellesskap, innovasjon i offentlig sektor og strategisk kompetanseledelse.

The Norwegian municipal sector manages some of the most essential services in society, including schools, education, health- and social services, kindergartens, and cultural offerings. The sector is under constant pressure to deliver better, faster, and more effective services in these areas to ensure the functioning of the Norwegian society. This pressure necessitates holistic and long-term planning. Innovation and service efficiency, along with sustainable resource management, are becoming increasingly more important to meet the growing demands and expectations from society.

In some cases, municipalities do not possess the necessary expertise to address these issues independently and thus seek external assistance, but these services are often costly. The use of public resources for consulting services is a contentious topic, with many public commentators expressing diverse opinions. Some are concerned about the return-on-investment the municipalities receive when spending money on consultancy services, while others believe such expenditures are highly necessary. To shed light on this debate, I have conducted interviews with several consultants to gain insights into their experiences with municipal sector collaboration. The research question for this thesis is: “What are consultants’ experiences with collaboration on organizational development in the municipal sector?”

Through semi-structured interviews, I have identified several findings related to consultants’ experiences on this topic. The main findings of the thesis indicate that consultants believe there are several elements that hinder their collaboration with the municipal sector. These include significant potential for improvement in the ordering and anchoring processes, clarifying thermology, aligning expectations, and securing engagement and time prioritization from the leaders.

Consultants have also positive aspects of collaboration, noting that the individuals they encounter in the municipal sector are highly skilled and highly motivated to receive the help offered by consultants. Additionally, I have examined how consultants perceive being a market actor in this debate and have found that the consultants agree with the criticism that is raised if the learning impact is not greater than the cost. With the help of these findings and theoretical frameworks, I have summarized measures and elements that may be worth focusing on to further develop the interaction between the municipalities and the consultants. The theoretical frameworks used in this thesis are rational actor theory, the theory of communities of practice, innovation in the public sector, and strategic competence management.