En digitalt fremmedgjort porselengenerasjon i en tjenesteytende skole

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er læreres opplevelse av skolehverdagen og dagens ungdom i en skole påvirket av digitalisering og kulturelle samfunnsendringer. Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign og består av syv intervjuer med ungdomsskolelærere, hvorpå følgende problemstilling ligger til grunn: Hvordan kan vi forstå utfordringer dagens unge og den norske skolen står ovenfor, sett i lys av teknologisk utvikling og kulturelle samfunnsendringer? Jeg vil bruke Hartmut Rosa (2017 a/2017 b) og Zygmunt Baumans (2001/2007) samtidsdiagnoser som teoretisk rammeverk, hvorpå begrepene akselerasjon, fremmedgjøring, resonans, flytende modernitet og individualisme står som særlig sentrale bidrag. Med utgangspunkt i datamaterialet og det teoretiske rammeverket, har jeg konstruert fire begreper: 1) digitalt rusmiddel, 2) digital fremmedgjøring, 3) digital rehab og 4) porselengenerasjon.

Gjennom oppgaven belyses ulike sider ved skolehverdagen og perspektiver på dagens ungdom, sett med lærerens blikk. Dataene viser at digitaliseringen av skolen (og samfunnet for øvrig) har skapt overveldede og overstimulerte ungdommer som sliter med konsentrasjon og faglig fokus, hvorpå et dempet læringstrykk kan være en utilsiktet konsekvens. Jeg beskriver pc-er, nettbrett og mobiltelefoner som digitale rusmidler og presenterer ideen om at ungdommene blir utsatt for digital fremmedgjøring i det de forsvinner inn i den digitale verden. Med mobilfrie skoler og mer utstrakt bruk av lærebøker som tiltak, har skolen imidlertid potensiale til å fungere som en digital rehab for elevene. Videre indikerer studien at økt individualisme og forbrukermentalitet har påvirket og endret relasjonen og interaksjonen mellom lærere, elever og foreldre. Flere foreldre og elever inntar i dag en kunderolle ovenfor skolen, som om den var et tjenesteytende organ. Denne «kundifiseringen» av foreldre kan videre bidra til at skolen blir en produsent av sosial ulikhet ved at grad av foreldreinvolvering kan få betydning for barnets skolegang og videre muligheter. Datamaterialet avslører samtidig at en del av dagens foreldre baner vei og ordner opp både smått og stort for barna sine, mens lærere tilrettelegger mer enn aldri før. En utilsiktet konsekvens av dette kan være at ungdom ikke har de «verktøyene» som trengs for å håndtere motstand og utfordringer. Jeg stiller derfor spørsmål ved hvorvidt vi som samfunn er i ferd med å fostre opp en porselengenerasjon.

Tematikken i denne oppgaven er sosiologisk relevant fordi den belyser hvordan samfunnsendringer på makronivå slår inn i skolen og påvirker skolehverdagen på mikronivå. Samtidig vil oppgaven ha høy relevans for min profesjon som lektor, da den fremhever hvilke rammebetingelser lærere har å forholde seg til i arbeidshverdagen.

The theme of this master's thesis is teachers' experiences of everyday school life and today's youth in a school affected by digitalization and cultural societal changes. The thesis is based on a qualitative research design consisting of seven interviews with secondary school teachers, addressing the following research question: How can we understand the challenges faced by today's youth and the Norwegian school system in the light of technological development and cultural societal changes? I will use Hartmut Rosa (2017a/2017b) and Zygmunt Baumans (2001/2007) theories as a theoretical framework, where concepts such as acceleration, alienation, resonance, liquid modernity, and individualism are key contributions. Based on the data and the theoretical framework, I have constructed four concepts: 1) digital drug, 2) digital alienation, 3) digital rehab, and 4) porcelain generation.

The thesis highlights various aspects of school life and perspectives on today's youth from the teachers' point of view. The data show that the digitization of the school (and society in general) has created overwhelmed and overstimulated youths who struggle with concentration and academic focus, whereas reduced chances for rigorous learning can be an unintended consequence. I describe PCs, tablets, and mobile phones as digital drugs and present the idea that youths are subjected to digital alienation as they disappear into the digital world. With mobile-free schools and more extensive use of textbooks as measures however, the school has the potential to function as a digital rehab for the students. Furthermore, the study indicates that increased individualism and consumer mentality has influenced and changed the relationship and interaction between teachers, students, and parents. Today, (some) parents and students take on a customer role towards the school as if it was a service provider. The “customerization” of parents can further contribute to the school becoming a producer of social inequality as the degree of parental involvement can have an impact on the child's schooling and future opportunities. The data material simultaneously reveals that many parents today pave the way and handle both small and large issues for their children, while teachers facilitate more than ever before. An unintended consequence of this can be that the youths don’t have the “tools” they need to handle challenging situations. I therefore question whether we as a society are on a path of raising a porcelain generation.

This topic is sociologically relevant as it highlights how macro-level societal changes impact schools and influence today's youth on a micro level. At the same time, the thesis will be highly relevant to my profession as a teacher, as it emphasises the framework conditions that teachers have to deal with in their everyday work.