| dc.description.abstract | Oppgavens hovedmål var å etablere en god “in-house” metode for ekstraksjon av vitamin A (i form av β-karoten) og vitamin E (i form av α-tokoferol) i plantemateriale som grønnkål og crispisalat. Hensikten var at metoden skulle brukes i fremtidige analyser på planter dyrket ved hydroponikk fra kildeseparerte urinnæringsstoffer i forbindelse med prosjektet LunarPlant.
Det ble testet ut to metoder for ekstraksjon av β-karoten og α-tokoferol fra grønnkål og crispisalat. I metode 1 ble 0,150 g frysetørket grønnkål og crispisalat løst i kloroform:diklormetan (2:1). Videre ble prøvene thermomixet før de ble tilsatt natriumkloridløsning og sentrifugert i to omganger. Deretter ble supernatanten inndampet ved 60°C, løst i metanol:MTBE:vann (81:15:4), og til slutt analysert med høypresisjonsvæskekromatografi (HPLC). I metode 2 ble 0,25 g, 0,50 g og 0,75 g frysetørket grønnkål og 0,1250 g, 0,1875 g og 0,2500 g frysetørket crispisalat løst i aceton:diklormetan (30:70). Videre ble prøvene dekket med nitrogengass før de ble vortexmixet og sentrifugert. Deretter ble supernatanten inndampet ved 50°C eller 60°C, løst i metanol:MTBE:vann, og til slutt analysert med HPLC. For detektering og kvantifisering ble alle ekstraktene fra hver metode analysert med HPLC under de samme betingelsene. For ekstraksjon med grønnkål ga metode 1 høyest utbytte av α-tokoferol og β-karoten med henholdsvis 0,667 mg og 5,271 mg per 100 g ferskt materiale. For ekstraksjon med crispisalat ga metode 2, med 0,1250 g prøvemateriale, høyest utbyttet av α-tokoferol med 0,202 mg per 100 g ferskt materiale, mens metode 1 ga høyest utbytte av β-karoten med 3,631 mg per 100 g ferskt materiale. Det ble detektert mindre α-tokoferol og mer β-karoten i begge plantene sammenlignet med verdier fra Matvaretabellen. Den lave mengden α-tokoferol kan i hovedsak skyldes dekomponering, mens den høye mengden β-karoten i hovedsak kan skyldes variasjoner i prøvematerialet eller feil i standardkurvene.
Etter kvantifisering av vitamininnholdet ble metodene sammenlignet med hensyn på utbytte, utstyr, antall steg i utførelsen og kjemikalier. Basert på evalueringskriteriene ble metode 2 ansett som bedre enn metode 1. Metode 2 ble dermed gjennomført på nytt for å ha flere resultater å basere konklusjonen på. Grunnet utfordringer med β-karoten-standarden og teknisk feil på HPLC-instrumentet, ble de nye ekstraktene ikke analysert. Det var derfor vanskelig å fastslå hvorvidt metode 2 var en god metode for ekstraksjon av α-tokoferol og β-karoten i grønnkål og crispisalat. For et bedre vurderingsgrunnlag er det nødvendig med videre utprøving og testing av metodene. | |
| dc.description.abstract | The main goal of this project was to establish a good in-house method for extracting vitamin A (in the form of β-carotene) and vitamin E (in the form of α-tocopherol) from plant materials such as kale and crisp lettuce. The purpose was for the method to be used in future analyses of plants grown hydroponically using source-separated urine nutrients as part of the LunarPlant project.
Two methods were tested for the extraction of β-carotene and α-tocopherol from kale and crisp lettuce. In method 1, 0,150 g of freeze-dried kale and crisp lettuce were dissolved in chloroform:dichloromethane (2:1). The samples were thermomixed before adding a sodium chloride solution and centrifuged twice. The supernatant was then evaporated at 60°C, dissolved in methanol:MTBE:water (81:15:4), the mobile phase, and finally analyzed by high-performance liquid chromatography (HPLC). The supernatant was then evaporated at 60°C, dissolved in methanol:MTBE:water (81:15:4), and finally analyzed by high-performance liquid chromatography (HPLC). In method 2, 0,25 g, 0,50 g, and 0,75 g of freeze-dried kale and 0,1250 g, 0,1875 g, and 0,2500 g of freeze-dried crisp lettuce were dissolved in acetone:dichloromethane (30:70). The samples were then covered with nitrogen gas before being vortex-mixed and centrifuged. The supernatant was evaporated at 50°C or 60°C, dissolved in methanol:MTBE:water, and finally analyzed by HPLC. For detection and quantification, all extracts from each method were analyzed by HPLC under the same conditions. For extraction from kale, method 1 yielded the highest amount of α-tocopherol and β-carotene, with 0,667 mg and 5,271 mg per 100 g of fresh material, respectively. For extraction from crisp lettuce, method 2, using 0,1250 g of sample material, yielded the highest amount of α-tocopherol with 0,202 mg per 100 g of fresh material, while method 1 yielded the highest amount of β-carotene with 3,631 mg per 100 g of fresh material. Both plants showed lower levels of α-tocopherol and higher levels of β-carotene compared to values from Matvaretabellen. The low amount of α-tocopherol could mainly be due to decomposition, while the high amount of β-carotene could primarily be due to variations in the sample material or errors in the standard curves.
After quantifying the vitamin content, the methods were compared in terms of yield, equipment, number of steps involved, and chemicals used. Based on the evaluation criteria, method 2 was considered better than method 1. Method 2 was thus repeated to obtain more results for a well-founded conclusion. Due to challenges related to the β-carotene standard and technical failure on the HPLC-instrument, the new extracts were not analyzed. Therefore, it was difficult to determine whether method 2 was a good method for extracting α-tocopherol and β-carotene in kale and crisp lettuce. For a better assessment, further trials and testing of the methods are necessary. | |
