| dc.description.abstract | Marine ressurser forvaltes i mange tilfeller ikke bærekraftig, og mange arter er overutnyttet. Marine verneområder (MPA) er forvaltningsverktøy godt dokumentert å ha gode effekter på gjenoppbygging av bestander, forvaltning av fiskerier og reversering av effekter knyttet til høstingsdrevet seleksjon. Fekunditet er funnet å øke i beskyttede populasjoner, men informasjon som sammenligner verneområder og fiskede områder er begrenset. Her presenterer jeg nesten to tiår med gjennomsnittlig individuell eggkapasitet hos kjønnsmodne europeiske hummerhunner (Homarus gammarus) som sammenligner tre verneområder og fiskede kontrollområder i Sør-Norge. I tillegg foreslås det at et høyt selektivt fisketrykk selekterer for hunner som tildeler energi til reproduksjon i stedet for vekst. Derfor undersøkte jeg om utvidelse av buken for å øke arealet tilgjengelig for å feste egg, skjer ved en relativt større hummerlengde når det høye selektive fisketrykket fjernes. Fekunditetsmodeller basert på bukbredde og ryggskjoldlengde utviklet av Agnalt (2008) ble benyttet for å beregne eggkapasitet, mens lineære modeller ble brukt til størrelsesanalysen. Fra 2007 til 2023 økte gjennomsnittlig individuell eggkapasitet med 75% i verneområder, med en jevn økning fra år til år. Til tross for restriksjoner i høstingsforskriftene opplevde tilstøtende kontrollområder kun en liten økning på 14%. Økt eggkapasitet var et resultat av økt gjennomsnittsstørrelse på hunnene i alle områder. I 2023 hadde imidlertid hunner i verneområder omtrent 20% bredere buk og 15% større kroppslengde enn i tilstøtende fiskede kontrollområder. Dette er ettersom de har mulighet til å vokse seg større og eldre, og dermed danne en bredere størrelsesfordeling. Dette ble overført til 44-78% større gjennomsnittlig individuell eggkapasitet enn i tilgrensende fiskede områder. Det ble funnet en svak tendens av at bukutvidelse skjedde ved en relativt større hummerlengde i verneområder. Dette ble for det meste drevet av de største hunnene i verneområdene, da det ikke ble funnet forskjeller ved begrensning av sammenlikningen til overlappende størrelser. Økt eggkapasitet og hunnstørrelse sammen med en bredere størrelsesfordeling gir mer belegg for at verneområder kan være nyttige styringsverktøy for å gjenoppbygge og beskytte en tungt utnyttet langlivet art. | |
| dc.description.abstract | Marine resources are in many cases not sustainably managed, and many species are overexploited. Marine protected areas (MPAs) are management tools well documented to have good effects on rebuilding populations, manage fisheries and reversing harvest selection effects. Fecundity is found to increase in protected populations, but information comparing MPAs and fished areas is restricted. Here, I present almost two decades of mean individual egg carrying capacity of sexually mature female European lobsters (Homarus gammarus), comparing three MPAs and fished control areas in Southern Norway. Additionally, a highly selective fishing pressure is suggested to select for females allocating energy to reproduction instead of growth. Therefore, I wanted to investigate if abdominal broadening, to increase the area available for egg attachment, happens at a relatively larger lobster length when the highly selective fishing pressure is removed. Fecundity models based on abdominal width and carapace length developed by Agnalt (2008) were employed to calculate egg carrying capacity, while linear models were used for the size analysis. From 2007 to 2023 mean individual egg carrying capacity increased with 75% in MPAs, with a steady increase from year to year. Despite restrictions in harvest regulations, adjacent fished control areas experienced only a small increase of 14%. In all areas, increased egg carrying capacity was a response to increased mean female sizes. However, in 2023 females inside MPAs had approximately 20% broader abdomen and 15% larger body length than in adjacent fished control areas. This is due to being allowed to grow larger and older, and thereby create a wider size distribution. This was translated into a 44-78% higher mean individual egg carrying capacity than adjacent fished areas. There was found a weak tendency of females in MPAs having a relatively smaller abdominal width to body length. This was mostly driven by the largest females in the MPAs, as no differences were found when restricting the comparison to overlapping size ranges. Increased egg carrying capacity and female size together with a wider size distribution give more evidence into MPAs being useful management tools to rebuild and protect a heavily exploited long-lived species. | |
