| dc.description.abstract | Summary
Political representation is fundamental to liberal democracy as a cornerstone for democratic governance. There are growing concerns about the erosion of such a foundation with the rising disenchantment of democracy and representation among citizens in many Western democracies. This thesis departs from a theoretical shift in political representation; the constructivist turn in political representation, offering new insights into these challenges.
According to constructivist scholars, representative relationships are formed through a communication process of claim-making. This expands the confines of representation to include unelected representation. This thesis defines unelected representation as the practice of unelected representatives (i.e., political activists) making representative claims on behalf of self-articulated constituencies: a phenomenon with profound democratic implications.
The dissertation aims to increase our understanding of how unelected representation unfolds and affects today's Western societies. To this end, the thesis conceptualizes, theorizes, and empirically investigates the psychological processes that underpin unelected representation. The thesis introduces a new theory on studying affective political representation, emphasizing feeling represented as crucial in constructing representative relationships. Experimental research demonstrates that unelected representation influences citizens' subjective feelings of representation and, to some extent, satisfaction with democracy when unelected representatives are involved in the political process. Thus, the dissertation provides new empirical (and theoretical) footing for unelected representation and lays the groundwork for a more expansive research agenda: the affective turn in the construction of representation. In a time in which the foundations of political representation wane thin, unelected representation may form an important part of representative politics.
Sammendrag
Politisk representasjon er grunnleggende for liberal demokratiet da det definerer forholdet mellom politikere og befolkningen. Det er økende bekymringer blant samfunnsforskere at denne grunnmurer eroderer som følge av den økende misnøyen med demokratiet og politikere i flere Vestlige demokratier. Denne avhandlingen bygger på et teoretisk skifte i politisk representasjon; den såkalte konstruktivistiske vendingen, som tilbyr nye innsikter i disse utfordringene. Fra et konstruktivistisk perspektiv dannes politisk representasjon gjennom en kommunikasjonsprosess, og ikke gjennom valg. Dette utvider rammene for representasjon til å inkludere ikke-valgt folkerepresentasjon. Denne avhandlingen definerer ikke-valgt folkerepresentasjon som praksisen med at ikke-valgte representanter (dvs. politiske aktivister) fremsetter representative påstander på vegne av selvuttrykte velgergrupper: et fenomen med omfattende demokratiske implikasjoner.
Avhandlingen har som mål å øke forståelsen vår av hvordan ikke-valgt folkerepresentasjon utfolder seg og påvirker dagens vestlige samfunn. Til dette formålet konseptualiserer, teoretiserer og undersøker avhandlingen de psykologiske prosessene som ligger til grunn for ikke-valgt folkerepresentasjon. Avhandlingen introduserer en ny teori for å studere affektivpolitisk representasjon, og legger vekt på å føle seg representert som avgjørende for å konstruere representative forhold. Eksperimentell forskning viser at ikke-valgt representasjon påvirker borgernes subjektive følelse av representasjon og i noen grad tilfredsheten med demokratiet når ikke-valgte representanter er involvert i den politiske prosessen. Dermed gir avhandlingen et nytt empirisk (og teoretisk) grunnlag for ikke-valgt folkerepresentasjon og legger grunnlaget for en mer omfattende forskningsagenda: den affektive vendingen i konstruksjonen av representasjon. Konklusjonen er at ikke-valgt folkerepresentasjon danner en viktig del av representativ politikk. | en_US |
