Fra ord til handling, fra handling til ord - om hvordan ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk fortolkes i policydokumenter og praksis

Abstract

Denne masteroppgaven innen studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) undersøker hvordan ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk fortolkes i policydokumenter og praksis. Policydokumentene som studien tar utgangspunkt i er Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for bruk av bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser og Legeforeningens ‹‹Gjør kloke valg›› sine anbefalinger om bildeundersøkelser. Oppgavens problemstilling er ‹‹Hvordan fortolkes ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk i policydokumenter og praksis?››. Problemstillingen besvares gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvilke policyføringer gir Helsedirektoratet og Legeforeningen når det gjelder ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk? (2) Hvilke faktorer spiller inn i fastlegers og radiologers beslutningstaking, og samsvarer deres praksis med hvordan Helsedirektoratet og Legeforeningen betrakter ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk? (3) Hvordan bedre samhandlingen mellom fastleger og radiologer?

Michel Callons innrammingsperspektiv (1998) utgjør studiens teoretiske grunnlag. Innrammingsperspektivet bidrar til å belyse samspillet mellom policydokumenter og praksis. For å besvare forskningsspørsmålene knyttet til oppgavens problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode. Mitt empiriske grunnlag er relevante policydokumenter og syv semistrukturerte intervju, med henholdsvis tre fastleger og fire radiologer.

På tross av anbefalinger for foretrukket praksis, viser mine data at informantene likevel ofte sto overfor vanskelige valg, hvor det ‹‹riktige›› å gjøre ikke nødvendigvis var like entydig. Studien viser også at informantene ikke benyttet seg aktivt av anbefalingene i arbeidshverdagen. Det fremsto altså å være et manglende samsvar mellom policyføringer og legenes praksis. Økt samhandling mellom fastleger og radiologer ville trolig forenklet valgsituasjoner for begge parter.

I en tid hvor det det er politiske ambisjoner om å prioritere tøffere i helse- og omsorgstjenesten, ønsker jeg med denne oppgaven å gi innsikt i hvordan dette kan oppleves for helsepersonell som fatter beslutninger i praksis. Jeg håper denne studien vil tilføre diskusjonen om ‹‹riktig›› bruk av bildediagnostikk erfaringer og synspunkter fra fastlegene og radiologene selv, og gi kunnskap om hvordan man kan lage gode føringer for praksis.

This master's thesis within Science and Technology Studies (STS) examines how "correct" use of diagnostic imaging is interpreted in policy documents and practice. The policy documents which the study is based on are the Norwegian Directorate of Health's national guideline on diagnostic imaging in non-traumatic musculoskeletal diseases and the recommendations about imaging examinations in the Norwegian Medical Association's version of "The Choosing Wisely" campaign. The primary research question of the study is "How is "correct" use of diagnostic imaging interpreted in policy documents and practice?". The primary research question will be answered through three sub-questions: (1) Which policy guidances do the Norwegian Directorate of Health and the Norwegian Medical Association give when it comes to "correct" use of diagnostic imaging? (2) Which factors play a role in GPs' and radiologists' decision making, and do their practices comply with how the Norwegian Directorate of Health and the Norwegian Medical Association view "correct" use of diagnostic imaging? (3) How can the collaboration between GPs and radiologists be improved?

Michel Callon's framing perspective (1998) forms the study's theoretical basis. The framing perspective helps to illuminate the interaction between policy documents and practice. In order to answer the sub-questions related to the primary research question, I have used a qualitative research method. My empirical basis is relevant policy documents and seven semi-structured interviews, where three were with GPs and four were with radiologists.

Despite recommendations for preferred practice, my data shows that the informants often faced difficult choices, where the "right" thing to do was not self-evident. The study also shows that the informants did not use the recommendations in their everyday work life. It appeared to be a discrepancy between policy guidances and the doctors' practice. Increased collaboration between GPs and radiologists would probably simplify decision-making situations for both parties.

In a time where there are political ambitions to prioritize tougher in the healthcare system, I aim to provide insight into how this can be experienced by those who make decisions in the field of practice. I hope this thesis will add experiences and views from GPSs and radiologists to the discussion about "correct" use of diagnostic imaging, and provide knowledge about how to make good guidances for practice.