Kjønnsinkludering i Norges håndballforbund En undersøkelse som utforsker hvorvidt NHF er en kjønnet organisasjon

Abstract

Det har vært lite fremgang for kvinner innen idrettsledelse selv med en konsensus om at kjønnsmangfold er positivt for organisasjoner (Hartarska & Nadolnyak, 2012; Sotiriadou & de Haan, 2019). Norge er et land som har vært i spissen for likestilling med lovgivning som kjemper for dette, både i landet generelt (Lovdata, 1979, 2013), men også i idretten (Hovden, 2012). Dette gjør Norge til en interessant kontekst å undersøke fordi landet har mange år med antatt gode strategier for inkludering. På tross av dette sliter Norge fortsatt med en skjev kjønnsfordeling blant lederstillingene i ulike organisasjoner.

Formålet med studien er å undersøke om Norges håndballforbund (NHF) er kjønnet og hva det er som kan gjøre organisasjonen kjønnet. Forskningsspørsmålet er undersøkt ved å intervjue ni personer innen to seksjoner av NHF samt observasjon av den ene seksjonen. Det teoretiske perspektivet som benyttes for å belyse og diskutere funnene er Acker (1990, 2006) sin teori om kjønnede organisasjoner.

Kjønnsinkludering viser seg som et komplekst tema som strekker seg over mange nivåer og utspiller seg på ulike måter. Denne studien finner faktorer på det formelle, kulturelle og uformelle, men også det individuelle nivået. Funnene samsvarer med den tidligere forskningen og finner at kvinnene i NHF opplever en kjønnet organisasjon med tanke på bekledning samt vertikal og horisontal segregering. Funnene viser også til positive faktorer slik som rekruttering og ansettelse, balanse mellom arbeid og fritid, en flat struktur og kjønnsbalanse i forbundet. Dette er faktorer som er i tråd med den tidligere forskningen. NHF vises i denne studien som å være kjønnsinkluderende, men samtidig kjønnet.

There has been little progress for women in sports governance even with the consensus that gender diversity is positive for organizations (Hartarska & Nadolnyak, 2012; Sotiriadou & de Haan, 2019). Norway is a country that has been at the forefront of equality with legislation that fights for this, both in the country in general (Lovdata, 1979, 2013), but also in sport (Hovden, 2012). This makes Norway an interesting context to examine because the country has many years of supposedly good strategies for inclusion. Despite this, Norway still struggles with a skewed gender distribution among governance positions in various organizations.

The purpose of this study is to investigate whether the Norwegian Handball Federation (NHF) is gendered and what can make the organization gendered. The research question has been investigated by interviewing nine people within two sections of NHF as well as observing one of the sections. The theoretical perspective used to bring light to and discuss the findings is Acker's (1990, 2006) theory of gendered organizations.

Gender inclusion proves to be a complex topic that extends over many levels and plays out in different ways. This study finds factors at the formal, cultural and informal level, but also at the individual level. The findings align with the previous research and find that the women in NHF experience a gendered organization in terms of clothing as well as vertical and horizontal segregation. The findings also point to positive factors such as recruitment and employment, balance between work and leisure, a flat structure and gender balance in the federation. These are factors that are in line with the previous research. NHF is shown in this study as being gender inclusive, but at the same time gendered.