Veiledere i "en hemmelig tjeneste": En kvalitativ studie av veilederes erfaringer i arbeidet med ungdom i oppfølgingstjenesten

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er veiledere i oppfølgingstjenesten sine erfaringer med veiledning av ungdom. Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign, hvor dybdeintervju ble brukt som datainnsamlingsmetode. Det ble til sammen gjennomført åtte dybdeintervjuer, som ga et rikt datamateriale. Datamaterialet ble kodet og analysert med utgangspunkt i en abduktiv tilnærming. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilke erfaringer har veilederne i oppfølgingstjenesten med arbeidet med ungdom?

For å belyse veiledernes erfaringer har jeg brukt ulike teoretiske perspektiver. Det teoretiske rammeverket består av Michael Lipskys bakkebyråkrater (2010), Michel Foucaults governmentality (2002) og Ida Holth Mathiesen sine bidrag om rådgiveres balansekunst og oppdragsmusikalitet (2022a). I tillegg har tidligere forskning og evaluering av oppfølgingstjenesten fått betydning for analysen og funnene.

Det identifiseres et handlingsrom i veiledernes arbeid som de bruker til ungdommenes fordel. Mandatet deres, som blant annet omfatter å gi et tilbud som på sikt skal føre til kompetanse på videregående nivå, gir veilederne en del spillerom. De representerer en instans som kan gi ungdom tid og fleksibilitet; Dette er noe som kan identifiseres som en mangelvare i det norske utdanningssystemet der en finner en travelhet med ungdommen. Studien viser at veilederne kan finne alternative og fleksible løsninger for ungdom som har behov for det. Det uttrykkes imidlertid et behov for flere egne tiltak i oppfølgingstjenesten som kan imøtekomme målgruppens behov. Det kommer også fram at tilbudet som kan gis, formes av veilederes nettverk og lokale variasjoner.

Studien identifiserer også flere spenninger i veiledernes arbeid. De veileder en rekke ungdommer med sammensatte utfordringer som gjør at de får en viktig koordinerende funksjon med andre instanser. Veilederne opplever i mange tilfeller en krevende balansegang mellom tid og ressurser på den ene siden og ungdommer som krever mye hjelp på den andre siden. Oppfølgingstjenesten blir i denne studien forstått som en hemmelig tjeneste, da det tilbudet de kan gi, ofte ikke er synlig før ungdommen faller ut av videregående opplæring. Veilederne forteller også om hvordan naturlige samarbeidspartnere ikke kjenner til tjenesten eller innholdet i den. Dette kan tyde på at tjenesten fortsatt kan forstås som en hemmelig tjeneste.

Temaet har en sosiologisk relevans da veiledernes arbeid kan ses som sentralt for å forebygge at ungdom faller utenfor skole og arbeidsliv. Dette kan bidra til å forebygge sosial ulikhet og utenforskap.

The topic of this master's thesis is counsellors in the follow-up service experiences of counselling adolescents. The thesis has a qualitative research design, where in-depth interviews were used as a data collection method. A total of eight in-depth interviews were conducted, which provided rich data material. The data material was coded and analysed based on an abductive approach. The research question in this thesis is: What experiences do the counsellors in the follow-up service have of working with adolescents?

To shed light on the counsellors’ experiences, I have used different theoretical perspectives. The theoretical framework consists of Michael Lipsky's street-level bureaucrats (2010), Michel Foucault's governmentality (2002) and Ida Holth Mathiesen's contributions on counsellors’ balancing act and oppdragsmusikalitet (2022a). In addition, previous research and evaluations of the follow-up service have had an impact on the analysis and findings.

A room for action is identified in the counsellors' work that they use to the adolescent’s advantage. Their mandate, which includes providing a service that eventually can lead to competence at upper secondary level, gives the counsellors some leeway. They represent time and flexibility; this is factors that can be identified as to be lacking in the Norwegian education system, which is impatient with adolescents. The study shows that the counsellors can find alternative and flexible solutions for adolescents. However, a need is expressed for more measures in the follow-up service that can meet the needs of the group. It also emerges that the services that can be provided are shaped by the counsellors’ networks and local variations.

The study also identifies several tensions in the counsellors’ work. They counsel a number of adolescents with complex challenges that give them an important coordinating function with other collaboration partners. In many cases, counsellors experience a demanding balancing act between time and resources on the one hand and adolescents who require a lot of help on the other. In this study, the follow-up service is understood as a “secret service” as the services they can provide are often not visible until the adolescents drop out of upper secondary education. The counsellors also talk about how partners do not know about the service or its content. This may indicate that the service can still be understood as a “secret service”.

The topic has sociological relevance as the counsellors’ work can be seen as central to preventing adolescents from dropping out of school and working life. This can help to prevent social inequality and exclusion.