«(..) når man har lyst til å gå fort på ski, og det betyr nesten alt da, så blir man usikker hvis man ikke gjør det" - Et kvalitativt studie av kroppsbilde og kroppspress blant kvinnelige toppidrettsutøvere i langrenn

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler aktivt satsende kvinnelige langrennsløperes kroppsbilde og opplevelse av kroppspress. Bakgrunnen for oppgavens problemstilling er oppmerksomheten tematikken har fått i mediene de siste årene, parallelt med et stadig mer utseendefiksert samfunn. For å besvare problemstillingen har et kvalitativt forskningsdesign blitt benyttet gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer. Intervjuene har undersøkt betydningen av kroppens utseende og kroppslige endringer, faktorer innenfor det spesifikke langrennsmiljøet utøverne er del av, samt faktorer utenfor idretten. I tillegg har forebyggende tiltak i lys av utøvernes tanker og refleksjoner blitt undersøkt. Utvalget har bestått av syv kvinnelige toppidrettsutøvere innenfor langrenn i alderen 25-28. Datamaterialet har videre blitt tolket i lys av tidligere forskning omhandlende kroppsbilde, kroppspress og spiseforstyrrelser blant toppidrettsutøvere, og teoretiske perspektiver om kroppsbilde (Cash, 2012; Grogan, 2017) og toppidrettskultur (Papathomas, 2019).

Oppgavens sentrale funn viser hvordan ulike faktorer, slik som pubertet, trenere, prestasjoner og sosiale medier, har betydning for hvordan utøverne oppfatter egen kropp og hvorvidt de opplever kroppspress. Utøverne forteller at kroppslige forandringer i puberteten har medført både prestasjonsmessig stagnering og usikkerhet på egen kropp. I tråd med dette, uttrykker de også at manglende prestasjoner senere i karrieren har medvirket til tanker om vektnedgang og om kroppen er bra nok slik den er. Utøverne trekker frem treneren som en positiv bidragsyter til et godt kroppsbilde, da spesielt hens fokus på funksjon fremfor utseende, og hens støttende, åpne og betryggende karakter. Medutøvere og familie beskrives også som støttende med bakgrunn i deres holdninger og kommunikasjon. At de beste langrennsløperne representerer ulike kropper understrekes også som positivt med tanke på kroppspress. Utøverne forteller i forbindelse med flere av faktorene inkludert i studien at de kan medføre en større bevissthet rundt kropp og utseende. Samtidig gir de uttrykk for å ha et stabilt godt kroppsbilde, hvorpå de klarer å tenke rasjonelt i situasjoner negative tanker vedrørende kropp eller kroppspress oppstår. De påpeker at åpenhet om kropp og kroppsrelaterte utfordringer i lag, fra trenere og forbilder er nødvendig for å forebygge et negativt kroppsbilde og kroppspress.

Studien illustrerer at flere faktorer er av betydning for utformingen av kvinnelige langrennsløperes kroppsbilde og opplevelse av kroppspress. Samtidig viser funnene at et overordnet fokus på kroppens funksjon fremfor utseende reduserer negative tanker om kropp og opplevd kroppspress blant utvalget. Et slikt fokus kan dermed argumenteres for å være hensiktsmessig, og er noe trenere og signifikante andre innenfor toppidretten i høy grad burde etterstrebe.

This master’s thesis explores the body image and experience of body pressure among elite female cross-country skiers. The background of the study is the increased media attention on this topic in recent years, coinciding with a society increasingly focused on appearance. To address the research question, a qualitative research design was employed using semi-structured in-depth interviews. These interviews explored the significance of body appearance and physical changes, factors within the athletes’ specific cross-country skiing environment, as well as factors outside the sport. Additionally, preventive measures based on the athletes’ thoughts and reflections were examined. The sample consisted of seven elite female cross-country skiers aged 25-28. The data material was further interpreted in light of previous research on body image, body pressure, and eating disorders among elite athletes, as well as theoretical perspectives on body image (Cash, 2012; Grogan, 2017) and elite sports culture (Papathomas, 2019).

The central findings of the thesis illustrate how various factors such as puberty, coaches, performance, and social media influence how the athletes perceive their bodies and whether they experience body pressure. The athletes report that bodily changes during puberty led to both performance stagnation and insecurity about their bodies. In line with this, they also express that lack of performance later in their careers has contributed to thoughts about weight loss and doubts about whether their bodies are adequate. The athletes highlight their coach as a positive contributor to a healthy body image, particularly focusing on function rather than appearance, and for being supportive, open, and reassuring. Fellow athletes and family are also described as supportive due to their attitudes and communication. The fact that the best cross-country skiers represent various body types is also emphasized as positive in terms of body pressure. The athletes mention that several factors included in the study can lead to increased awareness of body and appearance. However, they express having a consistently good body image, allowing them to think rationally when negative thoughts about body or body pressure arise. They point out that openness about body and body-related challenges within the team, from coaches and role models, is necessary to prevent a negative body image and body pressure.

The study demonstrate that several factors are significant in shaping female cross-country skiers’ body image and experiences of body pressure. Nevertheless, the findings indicate that an overarching focus on body function rather than appearance reduces negative thoughts about the body and perceived body pressure among the participants. Such a focus can thus be argued to be beneficial, and is something that coaches and significant others within elite sports should strive for.