Preexisting genital Chlamydia Trachomatis infection among women diagnosed with ectopic pregnancy at St. Olavs hospital 2005-2021

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn Det er en økende trend av Chlamydia Trachomatis (CT)-infeksjoner blant kvinner i Norge. Disse infeksjonene, som primært påvirker aldersgruppen 15–24 år, har ofte et asymptomatisk forløp og kan derfor forbli uoppdaget. Hvis de forblir ubehandlet, kan den vedvarende CT-infeksjonen føre til en oppadstigende bekkeninfeksjon (PID) og langtidskomplikasjoner som svangerskap i eggleder, tubefaktor-infertilitet (TFI) og vedvarende underlivssmerter. Noen historisk prospektive kohortstudier har studert risikoen for svangerskap utenfor livmor (EXU) etter en CT-infeksjon med sprikende resultater.

Formål Det overordnede formålet med denne studien var å studere forekomsten av preeksisterende CT-infeksjoner blant kvinner i et norsk fylke som senere ble innlagt på sykehus med EXU, og å sammenligne ulike karakteristika mellom de CT-positive pasientene, de CT-negative og de som aldri hadde testet seg. Vi ønsket også å vurdere pasientenes fertilitet mellom CT-testing og første EXU.

Materiale og metoder Vi gjennomførte en retrospektiv deskriptiv kohortstudie blant pasienter innlagt på St. Olavs hospital, Trondheim universitetssykehus med EXU mellom 2005 og 2021, og som ble testet for CT-infeksjon mellom 1990 og 2020. Vi registrerte informasjon fra medisinske journaler. Bare den første EXUen ble inkludert. Godkjenning ble innhentet fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Midt-Norge (REK-Midt), og alle pasienter ble informert om studien med muligheten til å trekke sine medisinske journalopplysninger fra studien. Gjennom et kodesøk ble 989 mulige EXU-tilfeller identifisert. Blant disse valgte 69 pasienter å trekke seg, 201 tilfeller var duplikater eller ble vurdert til ikke å oppfylle EXU-kriteriene, og 41 tilfeller var gjentakende EXU, noe som ga oss 678 inkluderbare pasienter. Kvinner bosatt utenfor Sør-Trøndelag ble ekskludert ved analyse av EXU etterfulgt av CT-testing. St. Olavs Avdeling for medisinsk mikrobiologi utførte et kodesøk i laboratoriedatabasen, og identifiserte alle kvinner CT-testet minst en gang i tidligere Sør-Trøndelag mellom 1990-2020. Vi fikk en separat tillatelse for å koble CT-data med EP-data. Beskrivende statistikk og chi-kvadrat tester i SPSS ble brukt i dataanalysen. Statistisk signifikans ble definert i henhold til p-verdi <0,05.

Resultater Gjennomsnittsalder ved første EXU var 30,7 år. EXU var den første reproduktive hendelsen for 163 (24,0%) pasienter, og 402 (59,3%) pasienter hadde en fødsel før første EXU. Antallet CT-testede pasienter i vårt materiale var 402 (59,3%), og blant disse hadde 117 pasienter (29,1%) minst en positiv test. Av de CT-positive pasientene var det 27,4% som hadde hatt to eller flere positive CT-tester. Infeksjonsprevalensen i den totale kohorten var 6,7% (167 positive tester blant 2483 CT-tester). Hele 291 (72,4%) av pasientene med CT-test hadde sin første test utført før fylte 25 år, hvorav 108 var positive (kumulativ insidens 37,1%). Antallet kvinner med første test etter 25 år var 111 (27,6%), hvorav ni var positive (8,1%). Da vi begrenset materialet vårt til bare Sør-Trøndelag fylke, var det 108 kvinner (34,2% av de testede) med positiv test før første EXU, 208 CT-negative kvinner (65,8% av de testede) før første EXU og 226 kvinner uten CT-test før første EXU. Da vi sammenlignet alder ved første EXU, sivilstatus, svangerskap og fødsler før første EXU, og noensinne fertilitetsbehandlet mellom CT-positive, CT-negative og aldri-testede, fant vi ingen signifikante forskjeller. Hele 64,8% av de CT-positive og 75,7% av de CT-negative hadde hatt et intrauterint svangerskap mellom CT-testen og første EXU (p=0,04).

Konklusjon Vi observerte en høyere kumulativ insidens av CT-infeksjoner blant EXU-pasienter som ble innlagt på St. Olavs hospital sammenlignet med det som er rapportert 20 år tilbake i tid fra en kvinnelig CT-testet populasjon i Sør-Trøndelag. Imidlertid virker infeksjonsprevalensen å være sammenlignbar med oppdaterte nasjonale overvåkningsdata. På grunn av mangelen på en representativ sammenligningsgruppe (f.eks. aldersmatchede kvinner innlagt på sykehus av andre årsaker), kan vi bare antyde en sammenheng mellom tidligere CT-infeksjon og EXU. Noen funn antyder en tendens til subfertilitet i den totale gruppen. Det var imidlertid ingen signifikante forskjeller i fertilitet når vi sammenlignet CT-positive, CT-negative og aldri-testede, og flertallet av kvinnene hadde hatt et intrauterint svangerskap mellom CT-testing og første EXU, uavhengig av CT-positivitet. Vi oppfordrer til videre forskning på denne unike studiepopulasjonen, dvs. kobling som opprinnelig planlagt til data fra Medisinsk fødselsregister (MFR), men også fra Det norske pasientregisteret (NPR).

Abstract

Background There is an increasing trend of Chlamydia Trachomatis (CT)-infections among women in Norway. These infections, which primarily affect the age group of 15–24, often have an asymptomatic course and may therefore remain undetected. If left untreated, the persisting CT-infection can possibly lead to an ascending infection, followed by pelvic inflammatory disease (PID) and long-term complications such as tubal ectopic pregnancy (EP), tubal factor infertility (TFI) and persistent pelvic pain. Historical prospective cohort studies have assessed the risk of EP following a CT-infection with inconsistent results.

Objective The overall aim of this study was to assess the rate of preexisting CT-infection among women in a Norwegian county later admitted to hospital with an EP, and compare different characteristics between CT-positive, CT-negative, and never-tested EP patients. We additionally wanted to assess the patient’s fertility between CT-testing and first EP.

Material and methods We conducted a retrospective descriptive cohort study involving patients admitted to St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital treated for EP between 2005 and 2021, and who were tested for CT-infection in the same hospital’s laboratory between 1990 and 2020. Data were extracted from medical records. Only the first EP occurrence was included in the study. Approval was obtained from the Regional Committee for Medical and Health Research Ethics Central Norway (REK), and all patients were informed about the study with the option to decline participation and withhold their medical records. Through code search, 989 potential EP cases were identified. Among these, 69 patients opted not to participate, 201 cases were duplicates or determined not to meet EP criteria, and 41 cases were repeat EP, leaving 678 eligible patients for analysis. The St. Olavs Department of medical microbiology (DMM) conducted a search in the laboratory database and identified all women CT-tested at least once in former Sør-Trøndelag between 1990-2020. For merging CT-data with EP-data, separate approvals were needed. Women resident outside Sør-Trøndelag were excluded when assessing EP subsequent to CT-testing. Descriptive statistics and chi-square tests in SPSS were employed for data analysis. Statistical significance was defined according to p-value <0.05.

Results Mean age at first EP was 30.7 years old. The EP was the first reproductive event for 163 (24.0%) patients, and 402 (59.3%) patients had had a live birth before their first EP. The number of CT-tested patients in our material was 402 (59.3%), and of these 117 patients had at least one positive (29.1%) test. Of the CT-positive patients, 27.4% had two or more positive CT-tests. The infection prevalence in the total cohort were 6.7% (167 positive tests out of a total amount of 2483 CT-tests). As many as 291 women of the ever-tested patients (72.4%) had their first CT-test performed before the age of 25 years, with 108 testing positive (cumulative incidence 37.1%). The number of women with a first test after 25 years was 111 (27.6%), with nine being positive (8.1%). When restricting our material to only Sør-Trøndelag county, there were 108 women (34.2% of the tested) with a positive test before first EP, 208 CT-negative women (65.8% of the tested) before first EP and 226 women classified as never tested before first EP. When comparing age at first EP, marital status, pregnancies before first EP, births before first EP, and ever fertility-treated between CT-positives, CT-negatives and never-tested, we found no significant differences. However, the percentage of women having had at least one IUP between the first positive CT-test and their first EP was lower when comparing with the CT-negatives (64.8% vs. 75.7%, respectively, p=0.04)

Conclusion We observed a higher cumulative incidence of CT infections among EP patients attending St. Olavs hospital compared to what has been reported 20 years back from a tested female population of Sør-Trøndelag. However, the infection prevalence seems to be comparable to updated national surveillance data. Due to the lack of a representative comparative group (eg. matched women hospitalized for other reasons), we can only imply an association between previous CT infection and EP. Some findings suggest a tendency toward subfertility in the total group. There were however no significant differences in fertility when comparing CT-positives, CT-negatives and never tested, and the majority of women had an intrauterine pregnancy between their CT-testing and first EP, regardless of CT positivity. We encourage further research on this unique study population, merged as originally planned with data from the MFR but also from the Norwegian Patient Registry (NPR).