Grønn energiomstilling – målkonflikter i Norge

Abstract

Denne masteroppgaven kartlegger norske målkonflikter ved grønn energiomstilling. Her ses målkonflikter som iboende gjenstridige. For å kartlegge benyttes et energitrilemma, bestående av dimensjonene forsyningssikkerhet, økonomi og natur, som et analytisk rammeverktøy. I tillegg benyttes teorien historisk institusjonalisme og kritiske skilleveier for å kunne si noe om trilemmahåndteringens endring over tid. Gjennom fem meldinger til Stortinget, to fra Klima- og miljødepartementet og tre fra Energidepartementet i perioden 2016 – 2023, viser studien at myndighetene i stor grad prioriterer forsyningssikkerhet og økonomi fremfor natur. Dette ser man er tilfellet ved både Solberg- og Støreregjeringen. Den siste meldingen, skrevet av Klima- og miljødepartementet, skiller seg ut der natur og forsyningssikkerhet prioriteres over økonomi. Oppgaven viser hvordan energitrilemmaet kan benyttes som et analytisk rammeverk for å observere målkonflikter ved norsk grønn omstilling. I tillegg kan det tenkes at kritiske skilleveier i form av eksogene hendelser påvirker trilemmaets grad av intensitet og kan også lede til skiftende prioriteringer.

This thesis identifies different conflict of aims in the Norwegian green energy transition. The conflicts are seen as wicked problems and I use an energy trilemma, consisting of security of supply, economy, and nature, as an analytical framework to shed light on this. In addition, the theory of historical institutionalism and critical junctures is employed to showcase the changes in the trilemma management over time. Through analyzing five white papers from the Ministry of Energy and the Ministry of Climate and Environment in the period 2016 – 2023, the thesis shows that the government highly prioritizes security of supply and economy, rather than nature. This is the case during both the Solberg and Støre government. However, the last white paper, written by the Ministry of Climate and Environment, is different. Here, nature and security of supply is prioritized, whereas the economic dimension is deprioritized. In general, this thesis shows how the energy trilemma can be used as an analytical framework to observe conflict of aims during the Norwegian green transition. In addition, one can assume that critical junctures in the shape of exogenous events affect both the intensity of the trilemma and can lead to shifting priorities.