Sivil ulydighet i samisk ånd. En medieanalyse av Fosen- og Repparfjord-aksjonene

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg mediedekningen av Fosen- og Repparfjord-aksjonene i de tre mest leste avisene i Norge (N=101). Jeg undersøker hvordan aksjonene rammes inn i mediene, og hvordan språk- og kildebruk påvirker det helhetlige inntrykket mediene gir av protestene. For å danne et fullstendig bilde av medienes fremstilling av aksjonene undersøker jeg også hvordan aksjonistenes motspillere rammes inn. Jeg finner store kontraster mellom innrammingen av aksjonistene og deres motspillere, og at disse rammene forsterker hverandre. Studien finner like rammer på tvers av de tre avisene, men store forskjeller i innrammingen av de to aksjonene. I mediedekningen av Repparfjord-aksjonen rammes aksjonistene inn som unge og uvitende, og bruken av sivil ulydighet som protestform forstås som et demokratisk problem. I medienes dekning av Fosen-aksjonen fremstår aksjonistene imidlertid som ansvarlige aktører som holder staten til ansvar. Den sivile ulydigheten rammes inn som god bruk av ytringsfriheten, selv om enkelte eliter kritiserer protestformen i media. Dekningen av Repparfjord-aksjonen passer godt inn i Chan (1981) sin teori om protestparadigmet. Mediene er negative til aksjonen, og dens årsaker trivialiseres. Det legges også vekt på at protesten undergraver demokratiske vedtak og prosesser. Mediedekningen av Fosen-aksjonen følger ikke protestparadigmet i like stor grad. Jeg undersøker derfor om dette kan forklares med et ønske fra medienes side om å oppnå høyest mulig nyhetsverdi, basert på teorien til Galtung og Ruge (1965). Jeg finner at mediene fremstiller Fosen-aksjonen som entydig, og saken gjøres meningsfull og relevant for en stor lesergruppe ved at mediene fokuserer på regjeringens handlinger, rettssikkerhet og maktkritikk.

The goal of this master’s thesis is to identify the framing of Sámi civil disobedience in three of the most popular newspapers in Norway. The study is qualitative in nature and analyses two cases of civil disobedience protests, the Fosen protest in 2023 and the Repparfjord protest in 2021 (N=101). To achieve a comprehensive understanding of the media’s portrayal of the two protests I examine the framing of the protesters themselves and the framing of their opponents, which shows that the framing of the two groups contrasts and enhances each other. The study finds that the frames are consistent between the three newspapers, but that they vary extensively between the two cases. In the Repparfjord protest the protesters are framed as young and unknowledgeable, and the use of civil disobedience is understood as a problem for the democracy. The media coverage of the Fosen protest frames the protestors as responsible actors who holds the government responsible for its actions. The use of civil disobedience is here framed as good use of the freedom of speech, although certain elite politicians criticise the use of civil disobedience. The media’s portrayal of the Repparfjord protest fits well with Chan’s (1981) theory of the protest paradigm. The media’s portrayal of the protest is negative, and the causes for the protest are trivialised. The coverage of the Fosen protest does not follow the paradigm as closely, and I attempt to explain this with reference to Galtung and Ruge’s theory of news values (Galtung & Ruge, 1965). The analysis shows that the media achieves high levels of newsworthiness in its portrayal of the Fosen protest by focusing on the government’s lack of action, the rule of law and critique of the people in power. This makes the Fosen case appear as unambiguous and both interesting and relevant for a large group of readers.