Oppfølging av intensivpasienter

Abstract

Introduksjon: Utviklingen av intensivmedisin bidrar til at stadig flere intensivpasienter overlever akutt, kritisk sykdom. Etter utskrivelse vil om lag halvparten preges av post-intensiv care syndrome. Tiltak for å imøtekomme plagene er under utvikling. Ett av tiltakene for pasientene er samtale med intensivpersonell en tid etter utskrivelse. For å systematisere en slik samtale har prosjektet utarbeidet en kunnskapsbasert samtaleguide til dette formålet. Hensikt: Studiens hensikt var å utforske intensivsykepleieres erfaringer med å bruke kunnskapsbasert samtaleguide til ettersamtale med tidligere intensivpasienter. Design: Studien er utformet med kvalitativt deskriptivt design. Metode: Fem intensivsykepleiere fra to intensivavdelinger deltok i studien. Datainnsamling ble gjennomført med to parintervjuer og ett individuelt intervju med en tilpasset semi-strukturert intervjuguide i oktober-november 2023. Datamaterialet er analysert med inspirasjon fra Graneheim og Lundmans tematiske innholdsanalyse. Resultat: Analysen identifiserte fire temaer som svarte på forskningsspørsmålet; “ettersamtaler var utfordrende å organisere”, “samtaleguiden bidro til struktur og refleksjon”, “intensivsykepleierne erfarte at temaene i samtaleguiden møtte pasientens samtalebehov” og “intensivsykepleierne fikk bruk for, og videreutviklet sin fagkompetanse”. Konklusjon: Samtaleguiden ble tatt i bruk og var et nyttig verktøy for intensivsykepleierne, men den kan ytterligere optimaliseres dersom den skal tas i bruk utenfor dette prosjektet.

Background: The number of patients surviving critical illness has increased with advancements in medicine. Once discharged, approximately half of the patients will be suffering from post-intensive care syndrome. Measures to address these problems are being developed. One of the measures is a conversation with intensive care personnel scheduled some time after discharge. To systematize such a conversation, this study has designed an evidence-based conversation guide for this purpose. Aim: Our main objective was to explore intensive care nurses’ experiences of using an evidence-based interview guide for follow-up conversations with former intensive care patients. Design: The study has a qualitative descriptive design. Method: Five intensive care nurses participating from intensive care units at two local hospitals in Norway. Data collection is conducted with two couple interviews and one individual interview utilising a semi-structured interview guide. Interviews were conducted in October-November 2023. The data material has been analyzed with inspiration from Graneheim and Lundmans thematic content analysis. Results: The analysis identified four themes that addressed the research question; "Follow-up conversation were challenging to organize", "The conversation guide contributed to structure and reflection", "Intensive care nurses experienced that the topics in the conversation guide met the patient's conversation needs", and "Intensive care nurses made use of and further developed their professional competence". Conclusion: The conversation guide was adopted and provided to be a useful tool for intensive care nurses, but it can be further optimized if it is to be used outside of this project.