Muligheter for økt utnyttelse av restråstoff fra norsk hvitfisk

Abstract

Denne masteroppgaven tar sikte på å kartlegge holdninger, potensialer og data på utnyttelsesgrad av restråstoff av fisk i Norge og i utlandet. Oppgaven ser også på hva som forhindrer optimal utnyttelse og hvilke tiltak som kan gjøres for å optimalisere utnyttelsen av restråstoffet. Dette gjøres ved å se på relevant litteratur og kvalitativ datainnsamling gjennom semistrukturerte intervjuer med forskjellige aktører fra fiskenæringen.

Resultatene viser at Norge har gode tall å vise til når det kommer til utnyttelse av restråstoff, men at potensialet og ønsket om å gjøre mer er til stede hos næringen. Potensialet for forbedring er størst i hvitfisknæringen. Næringsaktørene sier selv at de mangler forutsigbarhet i råstofftilgang som påvirker deres lønnsomhet og investeringsmuligheter i teknologi som kan hjelpe med utnyttelsesgraden av restråstoff. De forklarer videre at dette i stor grad skyldes mangler på politiske tiltak og at dagens rammeverk er et stort hinder for industrien. De sier selv at det er næringens ansvar å bli bedre, men at myndighetene må bistå industrien med en oppdatering av regelverket eller implementering av andre regler, som for eksempel krav om ilandføring av restråstoff. Av utenlandske aktører, er det én nederlandsk aktør som opplyser at holdningene i Nederland til restråstoff er positive, men konkrete planer eller ideer om hvordan det kan utnyttes er ikke noe som er på dagsorden. Nederland ligger bak Norge når det gjelder teknologi og har for dårlig tilgang på eget råstoff til å kunne konkurrere, opplyser aktøren selv.

Av opplysningene som kommer fra de semistrukturerte intervjuene, er det foretatt en Force Field analyse som viser at insentivene for omlegging til økt grad av foredling i Norge, er mindre enn kreftene som hindrer omlegging til dette. Det presenteres flere forslag som kan bidra til å øke utnyttelsesgraden av restråstoff, men alle disse har sine problemer som gjør at det per i dag ikke er mulig. Den viktigste utfordringen er Norges markedsadgang og flere aktører mener tollsatsene til Europa er for høye og det må forhandles frem bedre vilkår for dette før noe annet kan skje.

Det konkluderes med at videre arbeid må gjennomføres for å konkret si noe om utnyttelse av restråstoff har størst potensiale i Norge eller i utlandet, men at argumentene for å øke foredlingsgraden i Norge er mange og gode, men politisk innblanding er strengt nødvendig. Til videre arbeid anbefales flere samtaler og grundigere kartlegging av tingenes tilstand i utlandet.

This master thesis aims to map out attitudes, potentials and data on utilization of rest raw materials from fish in Norway and the rest of the world. The thesis also examines the obstacles that prevent optimal utilization and what efforts can be made to increase the utilization of the rest raw materials. This is done by looking at relevant litterature and through qualitative research and semi structured interviews with different actors from the fish industry.

The results show that Norway are good at utilization of rest raw materials, but the potential and the will to do more is present in the industry. The greatest potential for improvement is found to be in the white fish industry. The actors themselves claim they lack predictability in their access to raw materials, which affect their profitability and ability to invest in the technology needed to increase the utilization of rest raw materials. They explain further that this is largely due to lack of political involvement and the current laws are a big hindrance to the industry. They put the responsibility of improvement on themselves, but say that the government should aid the industry with an update in current laws or implement other laws, for example demanding all rest raw materials should be brought to land. Among European actors from the industry, a dutch actor says attitudes towards rest raw materials in the Netherlands are positive, but specific plans or ideas on how to utilize them, are not on their agenda. The Netherlands are lagging behind Norway in technology and they have too poor access to raw materials to be able to compete, says the actor.

Among the information from the actors, a Force Field analysis was conducted. This shows that the incentives for increased processing in Norway are smaller than the forces against this. Several proposals are made on how to increase the utilization in Norway, but all these have their problems which makes it not possible to significantly increase the utilization. The greatest challenge Norway faces, is their accessability to the market, with import taxes to the EU being too high. Better terms need to be negotiated before anything else can happen.

It is concluded that further research need to be done to say anything about whether utilization of rest raw materials have the biggest potential in Norway or overseas, but the arguments for increased utilization in Norway are plenty and good, and polticial involvement is greatly needed. For further research, it is recommended to conduct more interviews and more thorough mapping of how things are in other countries.