Systemiske og organisatoriske utfordringer i psykiatrien: hvordan forebygging av tvang kan være vernepleierens ansvar på et overordnet nivå

Abstract

Introduksjon/bakgrunn: Denne litteraturstudien tar for seg problemstillingen «Hva sier forskningen om bruk og forebygging av tvang som en organisatorisk og systemisk utfordring i psykiske sykehus?» for å undersøke organisatoriske og systemiske faktorer innenfor psykiatrien som kan være en utfordring for forebygging av tvang.

Hensikt: Å identifisere organisatoriske og systemiske utfordringer ved tilfeller og forebygging av tvang. Målet er å belyse utfordringer og se på hvilken måte vernepleieren som individ kan bidra til å redusere forekomsten av tvang i psykiatrien gjennom å påvirke de systemiske faktorene.

Metode: Anvendt metode er litteraturstudie. Her ble det valgt 5 fagfellevurderte forskningsartikler fra forskjellige databaser ble analysert og diskutert sammen med teori.

Resultat: Mye av forskningen peker på at tvang er et komplekst tema. Tvang oppstår gjerne som respons til voldelig adferd. Voldelig adferd synes å bli redusert ved miljøterapi. Andre systemiske faktorer som har en effekt på bruk av tvang er utearealer ved avdelingene og sammensetning av personalgruppen, samt en institusjonalisering av miljøet.

Konklusjon: Hvis institusjonene ønsker å forhindre bruk av tvang, bør de forhindre pasientaggresjon. Strenge retningslinjer på avdelinger, spesielt vedrørende bruk av utendørsarealer, kan føre til økende pasientaggresjon og voldelig adferd. Dette fører videre til bruk av tvang. Institusjonene bør tilrettelegge for at personale blir mer involvert i prosessene, da personale kjenner gjerne pasientenes behov godt.

Nøkkelord: Tvang, tvangsmidler, psykiatri, psykiatrisk sykehus, psykiatrisk døgnbehandling, systemiske og organisatoriske utfordringer, miljøterapi

Antall ord: 6 384

Introduction/background: This literature study addresses the issue «what does research say about the use and prevention of coercion as an organizational and systemic challenge in psychiatric hospitals?» to investigate organizational and systemic factors within psychiatry that may be a challenge to coercion prevention.

Purpose: To identify organizational and systemic challenges in cases of and the prevention of coercion. To shed light on the challenges and see in which way the disability nurse as an individual may contribute to reducing the occurrence of coercion in psychiatry by influencing such systemic factors.

Method: The method used is a literature study. 5 peer-reviewed research articles from different databases were analyzed and discussed together with theory.

Result: The research indicates coercion is a complex topic. Coercion often occurs as a response to violent behavior. Violent behavior seems to be reduced by milieu therapy. Other systemic factors that influence the use of coercion are outdoor ward areas and composition of staffing, as well as an institutionalization of the environment.

Conclusion: If institutions want to prevent the use of coercion, they should try to prevent patient aggression. Strict guidelines in departments, especially regarding the use of outdoor ward areas, can lead to increased patient aggression and violent behavior. This, in turn, leads to the use of coercive measures. Institutions should facilitate greater involvement of staff in these processes, as staff often have a good understanding of patients' needs.

Keywords: Coercion, mechanical restraint, psychiatry, psychiatric hospital, psychiatric in-patient treatment, systemic and organizational challenges, milieu therapy

Number of words: 6 384