Visjonen om en blå åker: En casestudie av norsk havvindutbygging

Abstract

Utbyggingen av havvindparken Sørlige Nordsjø ll har skapt enorm debatt i norsk politikk de siste fire årene. Debatten handler om kabling av parken og hvorvidt parken skal kobles til europeiske kraftmarkeder og/eller til det norske fastlandet. Følgelig berører dette det store stridsspørsmålet i norsk politikk; å avstå ytterligere suverenitet til europeiske kraftmarkeder. Gjennom en kvalitativ casestudie undersøker denne oppgaven hvorvidt suverenitetsargumenter skaper forsinkelser i norsk havvindutbygging med utgangspunkt i den politiske strategien «ressursnasjonalisme». Datagrunnlaget består av tolv semistrukturerte ekspertintervjuer med sentrale politikere og andre aktører innen fornybar-sektoren, avisartikler, høringssvar, samt annen relevant forskningslitteratur.

Datagrunnlaget indikerer at eksisterende utfordringer som kostnader, kraftoverskudd, kompliserte bunnforhold i Nordsjøen, og en dominerende petroleumssektor forblir viktige årsaker til det lave tempoet. Imidlertid ser det ut til at debatten har endret seg ved at kabelspørsmålet, som handler om ressursnasjonalisme, har blitt et nytt moment som ser ut til å skape forstyrrelser i utbyggingsplanene for Sørlige Nordsjø ll.

Videre viser oppgaven til at utviklingen av ressursnasjonalisme på det energipolitiske feltet også burde studeres utenfor Norge. På bakgrunn av at verden er desperat etter grønn omstilling, og at ressursnasjonalisme har en tendens til å forsinke prosjekter i overgangen til fornybare energiteknologier, er dette en problematikk som er viktig å belyse ytterligere.

The development of the offshore wind park “Sørlige Nordsjø ll” has sparked enormous debate over the past four years in Norway. The debate revolves around cabling of the park and whether the park should be connected to European power markets or to the Norwegian market alone. Consequently, this touches upon a major controversial issue in Norwegian politics; to cede additional sovereignty to European power markets. Through a qualitative case study and by using the political strategy “resource nationalism” as a theorical lens, this thesis investigates whether arguments revolving sovereignty are causing interruptions in Norwegian offshore wind developments. The data material consists of twelve semi-structured expert interviews with key politicians and other stakeholders in the renewable energy sector, newspaper articles, consultation responses, and other relevant secondary literature.

The data indicates that existing challenges such as costs, power surplus, complex seabed conditions in the North Sea and a dominant petroleum sector remain significant causes of the interruption. However, it appears that the debate has changed, now revolving around the cable issue, which can be related to resource nationalism, emerging as a new factor that seems to be disrupting the development plans for “Sørlige Nordsjø ll”.

Furthermore, the thesis suggests that the development of resource nationalism in the energy policy field should also be studied outside of Norway. Given that the green transition is urgent, and that resource nationalism tends to delay projects in the shift to renewable energy technologies, this is an issue that deserves further investigation.