Disiplinspesifikk adopsjon og aksept av ChatGPT blant universitetsansatte: En komparativ studie ved NTNU

Abstract

Generativ kunstig intelligens (GKI), som f.eks. ChatGPT (CGPT), har vokst frem som en banebrytende teknologi som kan produsere menneskelignende tekst ved hjelp av avanserte algoritmer. Dette har skapt både optimisme og bekymring i akademiske miljøer. Denne studien undersøker oppfatninger om, adopsjon av og aksept for GKI, spesielt CGPT, blant universitetsansatte ved NTNU Trondheim, med et spesielt blikk på forskjeller mellom to disiplinspesifikke institutter: Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Institutt for datavitenskap og informatikk. Ved å anvende et integrert teoretisk rammeverk med elementer fra Technology Acceptance Model (TAM), Diffusion of Innovations (DOI), teknologisk determinisme (TD), og sosial konstruksjon av teknologi (SCOT), søker oppgaven å forstå de underliggende faktorene for variasjoner i adopsjon og aksept av CGPT blant universitetsansatte. Disse perspektivene hjelper til med å belyse hvordan TAMs variabler om oppfattet nytteverdi (PU) og oppfattet brukervennlighet (PEU) kan forklares gjennom andre eksterne faktorer. For å innhente data, benyttes en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer av fagansvarlige ved NTNU. Intervjuene gir dyp innsikt i både tekniske og ikke-tekniske disipliners adopsjon og oppfatning av CGPT. Dataene er analysert ved hjelp av tematisk deduktiv analyse, som gir en teori-basert forståelse av resultatene. Funnene viser at det er betydelige forskjeller i oppfatninger, holdninger og bruk av CGPT mellom de to instituttene. Oppgaven konkluderer med at det er en klar disiplinspesifikk forskjell i adopsjon og aksept av CGPT mellom instituttene. Universitetsansatte ved teknisk institutt bruker ofte CGPT til språkvask, generering av oppgaver, begrepsavklaringer og sammendrag. De er generelt nysgjerrige og positive til teknologien og ser dens potensial til å forbedre både undervisning og forskning. På den annen side er bruken av CGPT mindre utbredt blant universitetsansatte ved det ikke-tekniske instituttet, hvor holdningene er preget av en blanding av forsiktighet, skepsis og ambivalens, noe som uttrykkes gjennom bekymringer for akademisk integritet og kvalitet. Variasjonene forklares gjennom de universitetsansattes underliggende teknologisyn, fagområde og kompleksitetsopplevelse. Det tekniske instituttet har større aksept og viser større villighet til å integrere teknologien, mens det ikke-tekniske instituttet er mer tilbakeholdent. For å adressere disse forskjellene, anbefales det at videre forskning fokuserer på de langsiktige effektene av CGPT i undervisning og forskning, samt utvikler retningslinjer for etisk og effektiv bruk av GKI i akademia. Videre bør det undersøkes hvordan teknologien kan optimaliseres for bruk i ikke-tekniske disipliner, slik at også disse kan dra nytte av de potensielle fordelene. Denne oppgaven gir verdifulle innsikter i hvordan GKI blir mottatt og integrert i akademiske praksiser ved NTNU. Den belyser viktige disiplinspesifikke forskjeller som kan informere fremtidig teknologiutvikling og implementering i høyere utdanning, og understreker behovet for en balansert tilnærming til bruk av avanserte teknologier i akademiske miljøer. Samtidig er den et godt bidrag til fremtidig forskning på teknologiaksept med rom for flere nyanser.

Generative artificial intelligence (GAI), such as ChatGPT (CGPT), has emerged as a groundbreaking technology capable of producing human-like text using advanced algorithms. This development has generated both optimism and concern within academic circles. This study explores the perceptions, adoption, and acceptance of GAI, particularly CGPT, among university staff at NTNU Trondheim, with a specific focus on the differences between two discipline-specific institutes: Institutt for sosiologi og statsvitenskap and Institutt for datavitenskap og informatikk. By employing an integrated theoretical framework incorporating elements from the Technology Acceptance Model (TAM), Diffusion of Innovations (DOI), technological determinism (TD), and the social construction of technology (SCOT), this thesis aims to understand the underlying factors influencing variations in the adoption and acceptance of CGPT among university staff. These perspectives help illuminate how TAM's variables of perceived usefulness (PU) and perceived ease of use (PEU) can be explained through other external factors. A qualitative approach with semi-structured interviews of faculty members at NTNU was used to collect data. These interviews provide deep insights into both technical and non- technical disciplines' adoption and perception of CGPT. The data were analyzed using thematic deductive analysis, offering a theory-based understanding of the results. The findings reveal significant differences in perceptions, attitudes, and usage of CGPT between the two departments. The thesis concludes that there is a clear discipline-specific difference in the adoption and acceptance of CGPT at NTNU. Faculty at the technical department frequently use CGPT for tasks such as proofreading, generating assignments, clarifying concepts, and summarizing. They are generally curious and positive about the technology and see its potential to improve both teaching and research. In contrast, the use of CGPT is less prevalent among faculty at the non-technical department, where attitudes are characterized by caution, skepticism, and ambivalence, mainly due to concerns about academic integrity and quality. These variations are explained through the underlying technological perspectives, academic disciplines, and perceived complexity among the university staff. The technical department shows greater acceptance and willingness to integrate the technology, while non-technical disciplines are more hesitant. To address these differences, it is recommended that future research focus on the long-term effects of CGPT in teaching and research and develop guidelines for the ethical and effective use of GAI in academia. Furthermore, the technology should be optimized for use in non-technical disciplines so that they too can benefit from its potential advantages. This thesis provides valuable insights into how GAI is received and integrated into academic practices at NTNU. It highlights important discipline-specific differences that can inform future technological development and implementation in higher education and underscores the need for a balanced approach to the use of advanced technologies in academic environments. Additionally, it makes a significant contribution to future research on technology acceptance, allowing for more nuanced understandings.