Tvang i eget hjem - rettssikkerhet i et organisatorisk perpektiv

Abstract

Problemstilling: Hvilke organisatoriske og strukturelle forhold kan påvirke rettssikkerheten til pasienter med vedtak om tvang i eget hjem? Bakgrunn: I takt med nedbyggingen av institusjonsomsorgen og færre sengeplasser i psykiatriske institusjoner (Ramsdal, 2020, s. 477) har ansvaret for ivaretagelsen av noen av de sykeste pasientene blitt flyttet. Nye lovverk, med økt fokus på pasientrettigheter og begrensning av tvangsbruk har utfordret helsevesenet sin organisering i møte med denne pasientgruppen (Ramsdal, 2020, s. 480). Selvbestemmelse og autonomi er idealer godt forankret i menneskerettighetene og ligger til grunnlag for tydelige begrensninger i helsepersonell sin rett til å intervenere i pasienters liv (Menneskerettsloven – mrl, 1999). Rettssikkerhet handler både om beskyttelse mot overgrep og vilkårlighet (Befring, 2017, s. 56), samt å kunne kjenne til sin, og forutberegne sin egen rettsstilling (Justis- og beredskapsdepartementet, 2019) Hensikt: Vernepleierutdanningen har et stort fokus på helserett og pasientrettigheter. Dette gir kanskje vernepleieren et tydelig oppdrag om å ivareta pasienters rettssikkerhet. Oppgaven tar sikte på å belyse utfordringene vernepleieren kan møte på ved å gi et innblikk i de organisatoriske -, lovmessige og etiske rammene som ligger til grunn for dagens utforming av tjenester og hvilke muligheter og begrensninger disse kan føre med seg. Metode: Oppgaven er et litteraturstudium som tar utgangspunkt i fagfellevurdert forskning og teoretisk litteratur. Resultat: Organisering og plassering av ansvar mellom ulike tjenestenivå og instanser oppfattes som utfordrende og kan føre til rettsikkerhetsutfordringer for pasienter. Et komplisert regelverk, som fortolkes ulikt bidrar også til svekket rettsikkerhet, noe som krever god kunnskap om gjeldende rett fra vernepleiere. Manglende implementering av samarbeidsverktøyet Individuell plan kan svekke pasienters rettssikkerhet. Konklusjon: Forskningen oppgaven tar utgangspunkt i viser at pasienters rettsikkerhet er avhengig av god kunnskap og klare beskrivelser av ansvarsforhold mellom ulike tjenestenivå, samt god organisering. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser opplever flere rettsikkerhetsutfordringer i møte med tjenestene. Strukturelle og organisatoriske forhold som påvirker dette er: Samarbeid i helsetjenestene, organisering av tjenestene og kunnskap helsepersonell har om gjeldende rett. Antall ord: 6733

Research Question: What organizational and structural factors can affect the legal protection of patients with decisions on coercion in their own homes? Background: In line with the reduction of institutional care and fewer beds in psychiatric institutions (Ramsdal, 2020, p. 477), the responsibility for the care of some of the sickest patients has been shifted. New legislation, with an increased focus on patient rights and the limitation of coercion, has challenged the healthcare system's organization in meeting this patient group (Ramsdal, 2020, p. 480). Self-determination and autonomy are ideals well-anchored in human rights and form the basis for clear limitations on healthcare personnel's right to intervene in patients' lives (Human Rights Act – mrl, 1999). Legal protection involves both protection against abuse and arbitrariness (Befring, 2017, p. 56), as well as the ability to know and predict one's own legal status (Ministry of Justice and Public Security, 2019). Purpose: The social education program has a strong focus on health law and patient rights. This perhaps gives the social educator a clear mandate to safeguard patients' legal protection. This paper aims to shed light on the challenges the social educator may encounter by providing insight into the organizational, legal, and ethical frameworks that underlie the current design of services and the opportunities and limitations these may entail. Method: This paper is a literature study based on peer-reviewed research and theoretical literature. Results: The organization and distribution of responsibility between different service levels and agencies are perceived as challenging and can lead to legal protection issues for patients. A complex regulatory framework, which is interpreted differently, also contributes to weakened legal protection, requiring social educators to have good knowledge of current law. The lack of implementation of the collaboration tool Individual Plan can weaken patients' legal protection. Conclusion: The research on which this paper is based shows that patients' legal protection depends on good knowledge and clear descriptions of responsibility between different service levels, as well as good organization. Patients with severe mental disorders experience several legal protection challenges when interacting with services. Structural and organizational factors that influence this include: collaboration in health services, organization of services, and the knowledge healthcare personnel have about current law. Word Count: 6733