Hvordan virker musikkterapi inn på livskvaliteten til pasienter med demens og depresjon boende på institusjon?

Abstract

Sammendrag

Problemstilling: Hvordan virker musikkterapi inn på livskvaliteten til pasienter med demens og depresjon boende på institusjon?

Introduksjon/bakgrunn: Forekomsten av demens er i en betydelig økning, som er relatert til den stadig økende forventende levealderen. Om lag halvparten av alle som har demens, vil også i løpet av demensutviklingen få depressive symptomer. Dette preger de kommunale helse- og omsorgstjenestene, da med tanke på behov for økt kapasitet, kompetanse, tilpasninger, endringer og forbedring av samarbeid. Økning av forekomst og kostnader, krever dermed investeringer av bærekraftige tiltak som kan fremme livskvalitet og styrke den enkelte, samt styrke den omsorgen og gode praksisen som en skal yte til tjenestemottaker. Forståelse og oppmerksomhet rundt bruken av musikkterapi som et godt ikke-farmakologisk miljøbasert og psykososialt tiltak, vil være ideelt for å redusere disse utfordringene, i et helhetlig syn av tjenestemottakers liv.

Hensikt: Hensikten er å undersøke om bruken av musikkterapi vil påvirke livskvaliteten til pasienter med demens og depresjon som er boende på institusjon, og deriblant hvordan dette virker inn på livskvaliteten for denne populasjonen. Samtidig setter jeg perspektiv for betydningen av vernepleieres rolle og kjerneroller for anvendelse i praksis.

Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som skal svare på følgende problemstilling ved bruk av fem fagfellevurderte forskningsartikler fra godkjente fagdatabaser omhandlende musikkterapi for personer med demens og depresjon og relevant faglitteratur og teori.

Resultat: Musikkterapi organisert i grupper og strukturert i aktiv varierende form gjør funn på god effekt hos pasienter med demens og depresjon boende på institusjon. Effekten viser økt livskvalitet ved ulike dimensjoner av livskvalitetsbegrepet og distansering av depresjon.

Konklusjon: Musikkterapi som et effektivt ikke-farmakologisk tiltak tyder på å ha positiv innvirkning på forståelsen av livskvalitet. Musikkterapi i felleskap inviterer til opplevelser av tilhørighet, verdighet, mestring, humørløftende, medvirkning hvor man kan utnytte og ta i bruk sine ressurser og være en del av planleggingen, engasjement og personlig utvikling. Verdien er overførbar til vernepleieren, på grunn av kunnskap, kompetanse og ferdigheter omkring sykdomslære, tilrettelegging, selvbestemmelse, kommunikasjon, relasjonelt arbeid og miljøarbeid.

Nøkkelord: Demens, depresjon, musikkterapi, livskvalitet (velvære)

Antall ord: 7693 (6206 ord er ekskluderende av ordtellingen)

Summary

Title: How does music therapy affect the quality of life for patients with dementia and depression who are living in institutions?

Introduction/background: The prevalence of dementia is significantly increasing, which is related to the continually rising life expectancy. Approximately half of all individuals with dementia will also develop depressive symptoms during the progression of the disease. This impacts municipal health and care services in terms of the need for increased capacity, competence, adjustments, changes, and improved collaboration. The rise in prevalence and costs therefore requires investments in sustainable measures that can enhance quality of life and empower individuals, as well as strengthen the care and best practices provided to service recipients. Understanding and attention to the use of music therapy as an effective non-pharmacological, environment-based, and psychosocial intervention will be ideal for addressing these challenges from a holistic perspective of the service recipient's life.

Purpose: The purpose is to investigate whether the use of music therapy will affect the quality of life for patients with dementia and depression living in institutions, and how this, in turn, impacts the quality of life for this population. Additionally, I will highlight the significance of the role and core responsibilities of social educators in practical application.

Method: This is a systematic literature review that aims to address the following research question using five peer-reviewed research articles from approved academic databases regarding music therapy for individuals with dementia and depression, along with relevant academic literature and theory.

Result: Group-based and structured music therapy in an active and varied format shows significant positive effects for patients with dementia and depression living in institutions. The results indicate improved quality of life across various dimensions of the quality-of-life concept and a reduction in depression.

Conclusion: Music therapy, as an effective non-pharmacological intervention, appears to have a positive impact on the understanding of quality of life. Music therapy in a communal setting invites experiences of belonging, dignity, mastery, mood enhancement, and participation where individuals can utilize their resources and be involved in planning and engage in personal development. This value is transferable to social educators due to their knowledge, competence, and skills in pathology, facilitation, self-determination, communication, relational work, and environmental work.

Keywords: Dementia, depression, music therapy, quality of life (well-being)

Number of words: 7693 (6206 words is excluding the word count)