| dc.description.abstract | Sammendrag
Problemstilling: Hvordan ivareta barn som pårørende til en psykisk syk forelder?
Introduksjon/Bakgrunn: Barn som pårørende er en lovpålagt plikt i helsepersonelloven. I tillegg var det i 2011 over 410 000 barn i Norge som hadde minst én forelder med en psykisk lidelse. Videre vet vi og at barn som vokser opp i et hjem hvor familiemedlemmer har en psykisk lidelse, er ekstra sårbare for å utvikle atferdsmessige, emosjonelle og andre sosiale utfordringer. Å finne gode metoder og verktøy for å ivareta barn som pårørende slik at man kan bidra til å forebygge atferdsmessige- og andre utfordringer, er en sentral del av en vernepleier sin rolle.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å finne faglitteratur som kan benyttes for å besvare oppgavens problemstilling. Videre er hensikten å belyse hvordan den psykiske lidelsen til foreldre kan påvirke barnet. Til slutt er hensikten å øke egen kompetanse på området slik at jeg kan benytte dette i min yrkespraksis som vernepleier.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie som benytter fagfellevurderte forskningsartikler og annet relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen på en tilfredsstillende måte.
Resultat: Barn av foreldre med en psykisk lidelse ønsker økt kunnskap, informasjon og inkludering av sin forelders psykiske lidelse gjennom tilpassede samtaler med relevant helsepersonell og foreldrene selv. Barneansvarlig personell har fått økt kunnskap om lovverket og om hvordan foreldrenes psykiske lidelser kan gi konsekvenser for barnet. I tillegg har barnesamtaler og vurderingsskjemaer blitt tatt i bruk blant barneansvarlig personell. Til slutt har barneansvarlig personell økt sin samhandling med andre tjenester for å ivareta barn som pårørende
Konklusjon: Barn som pårørende kan bli ivaretatt gjennom kompetente barneansvarlig personell som bruker barnesamtaler og vurderingsskjema for å identifisere barn og gi tilpasset informasjon. Personell bør ha kunnskap om foreldrenes psykiske lidelse og dens konsekvenser for barnets utvikling. Samtidig bør det etterstrebes at barnet opprettholder relasjon til forelderen. Barns behov og ønsker bør tas i betraktning, inkludert informasjon om lidelsen og eventuell tvangsbehandling. Til slutt er adekvat med ressurser, tid og personell viktige forutsetninger for at barneansvarlig personell skal kunne opprettholde sin rolle.
Nøkkelord: barn som pårørende, foreldrenes psykiske lidelse, støtte, barns utvikling og barnesamtale
Antall ord: 7384 | |
| dc.description.abstract | Summary
Introduction/Background: Supporting children as next of kin is a legal obligation under the Health Personnel Act. In 2011, over 410,000 children in Norway had at least one parent with a mental illness. We also know that children growing up in homes where family members have a mental illness, are particularly vulnerable to developing behavioral, emotional, and other social challenges. Finding effective methods and tools to support these children and help prevent such challenges is a key part of a social educator’s role.
Purpose: This literature study aims to find academic literature that can address the study’s research question. Additionally, the aim is to highlight how parental mental illness can affect children. The final aim is to enhance my own competence in this area so that I can apply this knowledge in my professional practice as a social educator.
Method: This paper is a literature study that uses peer-reviewed research articles and other relevant academic literature to satisfactorily address the research question.
Results: Children of parents with a mental illness seek increased knowledge, information, and inclusion regarding their parent’s mental illness through tailored conversations with relevant healthcare professionals and the parents themselves. Child-responsible personnel have increased their knowledge about the legal framework and the potential impact of parental mental illness on children. Additionally, child conversations and assessment forms have been implemented among child-responsible personnel. Finally, these personnel have increased their collaboration with other services to support children as next of kin.
Conclusion: Children as next of kin can be supported through competent child-responsible personnel who use child conversations and assessment forms to identify children and provide tailored information. Personnel should have knowledge of the parent's mental illness and its impact on the child's development. Efforts should also be made to maintain the child's relationship with the parent. The child's needs and wishes should be considered, including information about the illness and any coercive treatment. Adequate resources, time, and personnel are essential for child-responsible personnel to effectively fulfill their role.
Keywords: Children as next of kin, parental mental illness, support, child development, child talks
Number of words: 7384 | |
