Underrepresentasjonen av kvinnelige fotballtrenere

Abstract

Denne studien handler om hvordan ansatte i fotballkretsene forstår underrepresentasjonen av kvinnelige trenere, samt likestillingsarbeidet for å endre den gjeldende kjønnsubalansen i trenerrollen. For å gi svar på dette har jeg benyttet meg av kvalitative forskningsintervju av åtte ansatte i ulike fotballkretser i Norge. Datamaterialet blir tolket i lys av tidligere forskning på barrierer kvinnelige fotballtrenere møter på i sin trenergjerning, LaVoi og Dutove (2012) sin systemteoretiske modell som organiserer barrierene på ulike samfunnsnivå, og Dahlerup og Freidenvall (2008) sin idealtypiske modell som rammeverk for å forstå underrepresentasjonen av kvinner i et organisasjonsperspektiv. I tillegg er forhold som angår en hierarkisk organisasjonsstruktur inkludert som en del av fagfeltet.

Studien avdekker hvordan barrierer på et individuelt, interpersonlig, organisatorisk og sosiokulturelt nivå fremtrer som årsaker til underrepresentasjonen av kvinnelige trenere. Nivåene er ikke gjensidig utelukkende og krysser hverandre på flere og dynamiske måter. Kvinners underrepresentasjon lar seg derfor ikke utelukkende forstå i lys av individuelle eller strukturelle forklaringer. På veien videre blir det derfor viktig å være bevisst på begge forholdene, for å treffe tiltak som tetter kjønnsgapet i trenergjerningen.

Tilfeldigheter og enkeltpersoner preger jentearbeidet i klubbene, og det kan bli relevant å innføre en kvoteringsvariant med minimum én kvinnelig trener i hvert trenerteam rundt oppstartskull. Kjønnsdelte kurs virker på grasrotnivå til å være en trygg inngang til trenerrollen, men fremstår for ambisiøse trenere som stigmatiserende og fremmedgjørende. Mikskurs blir et prøveprosjekt i UEFA B-sammenheng med formål om å invitere kvinner inn i et naturlig fellesskap med menn. Avslutningsvis virker det som om forbundet sentralt fokuserer for mye på kvantitet, mens fotballkretsene i større grad verdsetter kvalitet i likestillingsarbeidet rundt «Flere jenter og kvinner» i trenerrollen.

The aim of this study is to explore how employees of the Norwegian Football Association understand the underrepresentation of women in coaching, and the equality strategies implemented to change the current gender imbalance in the coaching role. To answer this, I have used qualitative research interviews of eight members from different regional associations in Norway. The data is interpreted in light of previous research on barriers female football coaches encounter in the coaching role. The ecological systems model (LaVoi & Dutove, 2012) is used to organize the barriers at different societal levels. Dahlerup and Freidenvall's (2008) ideal-typical model is a framework for understanding the underrepresentation of women in an organizational perspective. In addition, conditions concerning hierarchical organizations are included as a part of the study’s theoretical approach.

The study reveals how barriers on an individual, interpersonal, organizational and sociocultural level appear as reasons for the underrepresentation of women coaches. The levels are not mutually exclusive and intersect in multiple and dynamic ways. It is therefore not possible to understand women’s underrepresentation solely in the light of individual or structural explanations. On the way forward, it will therefore be important to be aware of both conditions to implement strategies to even out the gender gap in coaching.

Coincidences and individuals characterize the equality work within the football clubs, and it may become relevant to introduce quotas with a requirement of at least one female coach in each coaching team for startup teams. Gender-separated courses appear at grassroot level to be a safe entry into the coaching role but appears to ambitious coaches as stigmatizing and alienating. Mixed courses will be a test project with the aim of inviting women into a natural coaching environment with men. It also seems like the top administration focuses too much on quantity and numbers, while the regional associations to a greater extent value quality to promote gender equality in Norwegian football.