Fra Midtøsten til Øst-Europa: Variasjoner i Norges behandling av flyktninger under to krisetider - En kvalitativ studie basert på erfaringene til ansatte i flyktningtjenesten

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan Norge har mobilisert og handlet under to forskjellige flyktningbølger: den europeiske flyktningkrisen i 2015/2016, og flyktningbølgen fra Ukraina i 2022/2023. I 2015/2016 mottok Norge omkring 30 000 flyktninger hovedsakelig fra Midtøsten og Afrika, som var drevet på flykt av konflikter og ustabiliteter i sine hjemland. Norge var et av landene som tok imot flest flyktninger med tanke på innbyggertall, i tillegg bidro Norge med økonomiske midler til land som Hellas og Tyrkia, som var knutepunkter for mottak av flyktninger som dro over havet. Etter knappe syv år invaderte Russland Ukraina og Norge noe som resulterte i at åpnet grensene igjen, og gav ukrainske flyktninger midlertidig oppholdstillatelse. Norge har tatt imot omkring 70 000 ukrainske flyktninger i mai 2024. Studien er en kvalitativ analyse basert på intervjuer med fem ansatte i flyktningtjenesten og utforsker deres oppfatning og erfaringer knyttet til de to ulike flyktningstrømmene. Informantene er fra forskjellige kommuner i Norge, hvorav alle har håndtert flyktninger under begge krisene. Deres erfaringer og opplevelser må derfor sees i sammenheng med hvordan de opplever situasjonen i den aktuelle kommunen hvor de jobber. Det er også viktig å påpeke at det er ulikt antall flyktninger som har bosatt seg i de ulike kommune.

Problemstillingen lyder «I hvilken grad varierer behandlingen av flyktninger som ankom Norge i løpet av 2015/2016 sammenlignet med ukrainske flyktninger som ankom Norge i 2022/2023? Og hvordan kan disse forskjellene forklares og forstås fra ansatte i flyktningtjenestens perspektiv?» Funnene i oppgaven indikerer at det har vært en varierende mottakelse og behandling av flyktninggruppene, påvirket av ulike faktorer som politiske beslutninger, bolig marked, og samfunnets holdninger. Det kommer særlig til uttrykk hvordan ukrainske flyktninger har fått tilgang på midler, godkjennelser og adgang til arbeidsmarkedet som andre flyktninger ikke har fått mulighet til. Denne studien bidrar til en dypere forståelse av Norges respons på forskjellige humanitære kriser, og hvordan behandlingen av flyktninger reflekteres av sosiale og politiske dynamikker.

This master thesis explores how Norway has mobilized and acted during two different refugee waves: the European refugee crisis in 2015/2016 and the refugee wave from Ukraine in 2022/2023. During 2015/2016 Norway received around 30 000 refugees mainly from the middle east and Africa, escaping from conflict and destabilization in their home countries. Norway was one of the countries who accepted the most refugees in relation to its own population, in addition to contributing financially to countries such as Greece and Turkey which acted as transit ports for refugee reception for refugees coming by sea. Roughly seven years after this Russia invaded Ukraine, and Norway once again opened their border and offered the Ukrainians temporary residence permit. Norway has accepted about 70 000 Ukrainian refugees as of May 2024. This study is a qualitative analysis based on the interviews of five people employed in the Norwegian refugee service and explores their perceptions and experiences related to the two aforementioned refugee waves. My informants ae from different municipalities in Norway, where each one has handled refugees during both of the crises. Their experiences must therefore be seen in relation to how they experience the situation in their respective municipality. It is also important to note that the number of refugees differs from the different municipality.

The thesis statement is as follows: “To which degree does the treatment of refugees who came to Norway during the time period 2015/2016 vary compared to the Ukrainian refugees who came to Norway in 2022/2023? How can these differences be understood and explained from the perspective of the staff in the Norwegian refugee service?”. The findings in the thesis suggest that there have been variations in the reception and treatment of the refugee groups, affected by different factors such as political decisions, housing market and societal attitudes and beliefs. It is particularly evident how Ukrainian refugees has been given resources, approvals and access to the labor market in ways that other refugees haven't. This study contributes to a wider understanding of Norway's response to different humanitarian crises, and how the treatment of refugees is reflected in social and political dynamics.