Analyse av lokalpolitisk beslutningsprosess: Valg av styreform i Stavanger og Trondheim kommune En komparativ casestudie av Stavanger og Trondheim kommune

Abstract

Staten og kommunens ideal er å ha det beste lokaldemokratiet mulig for borgerne, styreform er en representasjon på dette. Når flere og flere norske kommuner utreder parlamentarisk styreform, blir det viktigere å forstå hvorfor noen av dem velger å beholde formannskapsmodellen mens andre velger å innføre parlamentarisme. Den eksisterende forskningslitteraturen på styreform har hovedsaklig konsentrert seg på konsekvensene av forskjellige styreformer og hvordan styreformene utvikler seg over tid. Den tar for det meste utgangspunkt i at kommunal parlamentarisme allerede er etablert og praktiseres, hvilket åpner for muligheten til å forske på parlamentarisme etter at den er blitt vedtatt, men før den faktisk er blitt innført slik som i Trondheim kommunes tilfelle. Denne masteroppgaven søker å belyse forskjellen i valg av styreform i Stavanger og Trondheim kommune i 2023. Oppgaven er en komparativ casestudie, utformet etter MSRD-prinsippet. Oppgavens problemstilling vil besvares gjennom ni fokuserte semistrukturerte intervjuer av administrasjonsledelsen og sentrale politikere i de to kommunene. Fire operasjonaliserte forskningsspørsmål danner grunnlaget for spørsmålene funnet i intervjuguiden. Informantene vil svare på spørsmål omhandlende fire temaer, organisering og strukturering, interesse og kunnskap, argumenter for å beholde/endre styreform og forhandlinger. Svarene fra disse informantene vil hjelpe med å forklare forskjellene i valg av styreform i Stavanger og Trondheim. Relevant teori slik som Røviks symbolsk-fortolkende teori, Rommetvedts beslutningsteori, Webers legitime autoriteter og Rational Choice Institutionalism (RCI) vil være de teoretiske forklaringsmodellene med hvilket oppgaven vil forklare forskjellen i valg av styreform i kommunene. Informantene i Stavanger kommune har gitt uttrykk for at de opplever at det har vært mye usikkerhet blant partiene rundt det å skulle ta stilling til styreform. De peker på at enkeltaktørers rolle i partiene har vært en avgjørende faktor for valget av styreform i kommunen. I Trondheim kommune mener informantene at styreform har vært diskutert over lengre tid og at det bare har vært et spørsmål om tid før omstendighetene ville tilrettelegge for innføringen av kommunal parlamentarisme.

The state and the municipality's ideal are to have the best local democracy possible for the citizens; governance is a representation of this. As more and more Norwegian municipalities investigate a parliamentary form of governance, it becomes increasingly important to understand why some choose to retain the alderman doctrine while others decide to implement the parliamentarian principle. The existing research literature on governance has mainly focused on the consequences of different governance models and how these models develop over time. It mostly assumes that municipal parliamentarism has already been implemented, which opens the possibility to study governance after it has been decided to implement it, but before it has actually been enacted, as in the case of Trondheim municipality. This master's thesis seeks to shed light on the differences in the choice of governance in Stavanger and Trondheim municipalities in 2023. The thesis is a comparative case study, designed according to the MSRD-principle. The research question will be answered through nine focused semi-structured interviews with the administrative leadership and key politicians in the two municipalities. Four operationalized research questions form the basis of the questions found in the interview guide. The informants will answer questions concerning four themes: organization and structuring, interest and knowledge, arguments for maintaining/changing the governance model, and negotiations. The answers from these informants will help explain the differences in the choice of governance model in Stavanger and Trondheim. Relevant theories such as Røvik's symbolic-interpretive theory, Rommetvedt's decision theory, Weber's legitimate authorities, and Rational Choice Institutionalism (RCI) will be the theoretical explanatory models with which the thesis will explain the differences in the choice of governance in the municipalities. Informants in Stavanger municipality have expressed that they experience a lot of uncertainty among the parties about taking a stance on the governance model. They point out that the role of individual actors in the parties has been a decisive factor in the choice of governance model in the municipality. In Trondheim municipality, the informants believe that because the governance model has been discussed for such a long time, it has only been a matter of time before the circumstances would facilitate the introduction of the parliamentarian principle.