Karakterer i kroppsøvingsfaget: Betydningen av motivasjonsklima, målorienteringer og selvregulert læring

Abstract

Det har blitt gjennomført flere studier i kroppsøvingsfaget, der selvregulert læring, opplevd motivasjonsklima, og elever sine målorienteringer sin sammenheng med elevene sine karakterer har blitt undersøkt. Få studier har derimot kombinert alle variablene samtidig. Målet med studien er derfor å undersøke sammenhengen elevers bruk av selvregulerte læringsstrategier, elevenes opplevde motivasjonsklima, og elevenes ulike målorienteringer har med karakterer elevene får i kroppsøving. Det teoretiske rammeverket har bestått av målorienteringsteorien, med 2x2 modellen og mestring- og prestasjonsklima, og den sykliske modellen for selvregulert læring.

Studien benyttet seg av tverrsnittsdata samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og fremstilt ved hjelp av lineær regresjon. Utvalget består av 469 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler i Trøndelag, der 58.2% var jenter. Resultatene fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom selvregulert læring og karakter. For målorienteringene i 2x2 modellen viste de tilnærmende målene, da mestringstilnærming og prestasjonstilnærming, en positiv sammenheng med karakter, men begge i samspill med henholdsvis alderstrinnet elevene gikk på, og prestasjonsklima. De unngående målene hadde en negativ sammenheng med karakterer, mens både mestringsklima og prestasjonsklima hadde en positiv sammenheng med karakterer. Studien fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom kjønn og kroppsøvingskarakter.

Studiens funn indikerer at både motivasjonsklima og målorientering har en betydning for elever sine karakterer i kroppsøvingsfaget. For å bedre elevenes karakterer tyder resultatet på at et mestringsklima, der en mestringstilnærmende målorientering blir adaptert, er gunstig. Denne sammenhengen viste seg størst blant de yngre elevene i studien. Videre indikerer funnene at elever med høy skår på prestasjonstilnærmende målorientering vil ha en positiv sammenheng med karakterer, og at den positive sammenhengen øker om graden av opplevd prestasjonsklima synker.

There are several studies where the relationship between self-regulated learning, motivational climate, and goal orientations has with grades in a physical education context, has been examined. However, only a few studies have examined the joint effects of all variables simultaneously. Therefore, the aim of this study was to examine the relationship between the use of self-regulated learning, perceived motivational climate, and the various goal orientations with the grades students receive in physical education. The theoretical framework has consisted of the Achievement Goal Theory and the cyclical model of self-regulated learning.

With a cross-sectional study design, the data was gathered using a questionnaire and presented using linear regression. The sample consisted of 469 students from lower secondary and upper secondary schools in Trøndelag county in Norway, whereas 58.2% of the participants were female. Results revealed no significant relationship between self-regulated learning and the students’ grades. The approach goal orientations, mastery-approach and performance-approach, showed a positive relationship with grades, both in an interaction respectively with what grade the students were in and perceived performance climate. Furthermore, the avoidance goal orientations showed a negative association with grades, while both mastery climate and performance climate showed positive association with grades. The study found no significant relationship between gender and students grades in physical education.

The findings of the present study indicates that perceived motivational climate and goal orientations have a significant effect on students grades in physical education. In order to elevate the students’ grades, the present results indicate that a mastery climate fostering a mastery-approach goal orientation is beneficial. This relationship was discovered to be strongest among the youngest students. Furthermore, the present study indicates that students with a higher score on performance-approach will have a more positive relationship with grades in physical education. However, the positive correlation increases as the level of perceived performance climate decreases.