Show simple item record

dc.contributor.advisorStubberud, Elisabeth
dc.contributor.advisorSletten, Martine
dc.contributor.authorBomann, My Andrèa
dc.date.accessioned2024-07-14T17:20:12Z
dc.date.available2024-07-14T17:20:12Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187874024:50438492
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3141226
dc.description.abstractDette prosjektet besvarer problemstillingen: Hvordan forstår arbeidsgivere innenfor offentlig sektor positiv særbehandling, kompetanse og mangfold, og hvordan påvirker dette mulighetene for deltakelse i arbeidslivet for mennesker med funksjonshindringer? Norge kjennetegnes av høy yrkesdeltakelse, men samtidig står mange på utsiden av arbeidslivet. De siste årene har det vært en stabil andel av mennesker med funksjonshindringer som er ufrivillig arbeidsledig. Dette masterprosjektet retter fokus på ansettelsesprosesser, hvor arbeidssøkere med funksjonshindringer og arbeidsgivere har blitt intervjuet. Det har blitt gjennomført en kritisk diskursanalyse av intervjuene. Gjennom tre analysekapitler som fokuserer på henholdsvis bruk av positiv særbehandling i ansettelsesprosesser, forhandlinger om kompetanse, og forståelser av mangfold, vil jeg vise til noen hovedfunn. Til tross for et sterkt fokus på inkludering, uttrykker både arbeidsgivere og arbeidssøkere usikkerhet rundt bruken av inkluderingsverktøyet «Positiv særbehandling». Arbeidsgivere legger vekt på både formelle og uformelle kvalifikasjoner i ansettelsesprosessene. Basert på arbeidsgivers fokus, formes inkluderingsmulighetene for mennesker med funksjonshindringer og deres muligheter i ansettelsesprosessen. Arbeidsgiverne som er intervjuet i denne studien ser i liten grad ut til å forstå funksjonshindringer som en mangfoldskomponent. Det diskuteres i prosjektet hvordan makt til å definere normer om det som er sosialt akseptabelt og ønsket i bedrifter, er med på å påvirke muligheten for inkludering for mennesker med funksjonshindringer i arbeidslivet. Arbeidstakere med funksjonshindringer gjør løpende vurderinger av hvordan de kan tilpasse seg på arbeidsplassen, og dette innebærer et merarbeid. Prosjektet viser at arbeidssøkere og arbeidsgivere inngår i komplekse forhandlinger i ansettelsesprosesser, hvor forståelse og kompetanse, meritokratiske prinsipper, normer og mangfold inngår. Prosjektet avdekker at flertallet av arbeidsgiverne anser at de driver med inkludering, men prosjektet viser at dette synet ikke samsvarer med arbeidsgivernes praksis. Dette kommer til uttrykk ved at arbeidsgiverne bevisst eller ubevisst ser på mennesker med funksjonshindringer og tilretteleggingsbehov som noe negativt eller som en byrde. Studien konkluderer med at det er behov for en holdningsendring i samfunnet for å se forbi funksjonshindringen og istedenfor fokusere på at dette er mennesker med kompetanse som kan bli en god ressurser for bedriften.
dc.description.abstractThis project addresses the research question: How do employers in the public sector understand affirmative action, competence, and diversity, and how does this influence the opportunities for participation in working life for people with disabilities? Norway is characterized by high work life participation, but at the same time, many are outside the labor market. In recent years, there has been a stable proportion of people with disabilities who are involuntarily unemployed. This master's project focuses on hiring processes, where job seekers with disabilities and employers have been interviewed. A critical discourse analysis of the interviews has been conducted. Through three analysis chapters focusing on the use of affirmative action in hiring processes, negotiations about competence, and understandings of diversity, we can see some main findings. Despite a strong focus on inclusion, both employers and job seekers express uncertainty about the use of the inclusion tool "Affirmative Action”. Employers emphasize both formal and informal qualifications in the hiring processes. Based on the employer's focus, inclusion opportunities for people with disabilities and their opportunities in the hiring process are shaped. The employers interviewed in this study generally does not seem to understand disabilities as a component of diversity. The project discusses how the power to define norms about what is socially acceptable and desired in companies influences the possibility of inclusion for people with disabilities in working life. Employees with disabilities make ongoing assessments of how they can adapt in the workplace, and this involves extra work. The project shows that job seekers and employers engage in complex negotiations in hiring processes, where understanding and competence, meritocratic principles, norms, and diversity are included. The project reveals that the majority of employers believe that they are practicing inclusion, but the project shows that this view does not correspond with the employers' practices. This is expressed by the employers implicitly viewing people with disabilities and needs for accommodation as something negative or as a burden. The study concludes that there is a need for a change in attitudes in society to look beyond the disability and instead focus on the fact that these are highly competent people who can become valuable resources for the company.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title«Det er ingen grunn til at ikke de skulle fungere minst like bra som funksjonsfriske» En kritisk diskursanalyse av positiv særbehandling, kompetanse og mangfold blant arbeidsgivere innenfor offentlig sektor og arbeidstakere med funksjonshindringer
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record