| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Som sykepleier kan du havne i situasjoner med pasienter som er utsatt for en kritisk tilstand. I etterkant av dette kan sykepleiere kjenne på faktorer som kan påvirke psyken deres. Blant annet utbrenthet, posttraumatisk stress, og sekundær traumatisk stresslidelse. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke nærmere hvordan debrifing kan hjelpe sykepleiere til å håndtere disse utfordringene.
Problemstilling: Hvordan benyttes debrifing etter kritiske hendelser og vil dette påvirke den psykiske påkjenningen for sykepleieren?
Metode: Vi har benyttet litteratursøk gjennom databasene PubMed og CINAHL, for å finne relevante artikler opp mot temaet vi har valgt. På den måten har vi funnet åtte gode fagfellevurderte artikler, som innebærer både kvantitative og kvalitative forskning.
Resultat: Vi har hentet ut de mest essensielle resultatene i artiklene vi har funnet, slik at de er med på å svare på problemstillingen vår. Litteraturstudien belyser de psykiske utfordringene en sykepleier kan kjenne på og hvordan debrifing har effekt oppimot dette.
Konklusjon: Debrifing hadde ikke noen effekt på Sekundær traumatisk stress og utbrenthet. Det hadde derfor en mer positiv effekt på “compassion satisfaction”. Samtidig forteller personer på individuelt nivå om positive opplevelser rundt debrifing. Det er utfordringer rundt benyttelse av debrifing grunnet mangel på rammeverk, retningslinjer og organisering. Men sykehusene som har gode retningslinjer har også god statistikk for håndtering av kritiske hendelser. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Background: As a nurse, you may find yourself in situations with patients who are exposed to critical conditions. Subsequently, nurses may experience factors that can affect their psyche, including burnout, post-traumatic stress, and secondary traumatic stress disorder. Based on this, we aimed to investigate how debriefing can assist nurses in managing these challenges.
Thesis statement: How is debriefing utilized after critical incidents, and will this affect the psychological strain on the nurse?
Method: We conducted literature searches through the databases PubMed and CINAHL to find relevant articles on our chosen topic. In this manner, we identified eight high-quality peer-reviewed articles, encompassing both quantitative and qualitative research.
Results: We have extracted the most essential findings from the articles we found, which contribute to addressing our problem statement. The literature review sheds light on the psychological challenges a nurse may face and how debriefing can be effective in addressing these challenges.
Conclusion: Debriefing had no effect on secondary traumatic stress and burnout. It thus had a more positive impact on "compassion satisfaction." At the same time, individuals report positive experiences with debriefing on an individual level. Challenges exist regarding the utilization of debriefing due to a lack of frameworks, guidelines, and organization. However, hospitals with good guidelines also have good statistics for handling critical incidents. | |
