Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAspvik, Nils-Petter
dc.contributor.authorØstebø, Mats
dc.date.accessioned2024-07-12T17:20:44Z
dc.date.available2024-07-12T17:20:44Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:189228468:50985455
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3140774
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å undersøke nærmere det refleksive kroppsprosjektet hos unge menn som bedriver høyaktiv styrketrening og kroppsbygging, og hvordan det ved benyttelse av sosiologisk teori gjør det mulig å bedre forstå fenomenet høyaktiv styrketreningsentusiast som fenomen i lys av det refleksive kroppsprosjektet og eksterne ytre faktorer. Anthony Giddens og Michel Foucault danner det teoretiske rammeverket for denne studien. Sentrale begreper fra Giddens omfatter som refleksivitet, selv-identitet, ekspertsystemet og tid-og-rom-separasjon, og sentrale forståelser av disiplin, makt og overvåking tar utgangspunkt i Foucaults teoretiske rammeverk. Studien benytter et kvalitative forskningsdesign, med en sosialkonstruktivistisk vitenskapeligfilosofisk tilnærming. Datamaterialet ble dannet gjennom seks semi-strukturerte intervju med høyaktive unge menn som bedriver styrketrening og kroppsbygging. De sosiologiske konseptene fra Giddens og Foucault, blir svært tydelig i datamaterialet. Informantene har styrketrening og kroppsbygging som sentrale selv-identitetsmarkører. Informantenes refleksive kroppsteknikker blir også tydelige i datamaterialet, som omfatter en overvåking av eget treningsprogram og eget kosthold. Funnene viser også hvordan informantene forholder seg refleksivt til treningslære som ekspertkunnskap, og at tillit til ekspertkunnskap karakteriseres av vitenskapelig forankring, samt en grunnleggende skepsis til ekspertsystemer. Til tross for sitt disiplinerte treningsregime og bevisste matvaner, har informantene en relativt avslappet holdning i forbindelse med sine trenings- og kostholdsvaner. Dette kan forstås som et aktivt refleksivt valg informantene tar, som fungerer en beskyttende faktor mot de mulige fallgruvene som trenings- og kostholdsregime kan forbindes med, samt et element i opprettholdelsen av ontologisk sikkerhet. Til tross for de sterke refleksive komponentene som vektlegges i informantenes kroppsprosjekt, finnes det imidlertid sterke ytre disiplineringsmekanismer. Datamaterialet illustrerer hvordan dette arter seg i ung alder, og hvordan det fremdeles har en betydningsfull innflytelse på informantene. Sosiale medier trekkes frem som en sterk disiplinerende påvirkningskraft. Å fremstå som stor og sterk blir et uttrykk for makt og status – en sterk sosial markør. Ytre innflytelser utgjør også en sterk panoptisk struktur som informantene påvirkes av. Informantene uttrykker også hvordan engasjement i styrketrening og kroppsbygging påvirker det kroppslige sammenligningsgrunnlaget. Resultatene fra datamaterialet gir et bilde på en gruppe høyaktive individer hvor kroppsprosjektet i overvekt baseres på selvstendige refleksive elementer, men samtidig har ytre faktorer innflytelse på informantenes egne kroppsprosjekt.
dc.description.abstractThis study aims to explore the reflexive body project among young men engaged in high-intensity strength training and bodybuilding. By utilizing sociological theory, the study seeks to better understand the phenomenon of highly active strength training enthusiasts regarding the reflexive body project and external factors. The theoretical framework is based on Anthony Giddens and Michel Foucault. Key concepts from Giddens include reflexivity, self-identity, expert systems, and time-space separation. Foucault´s concepts of discipline, power and surveillance are also central. The study employs a qualitative research design with a social constructivist approach. Data were collected through six semi-structured interviews with highly active young men who engages in strength training and bodybuilding. Sociological concepts from Giddens and Foucault are evident in the data. Informants use strength training and bodybuilding as key self-identity markers, employing reflexive body techniques that include monitoring their training and diets. They exhibit a reflexive relationship with training knowledge as expert knowledge, marked by scientific grounding and fundamental skepticism towards expert systems. Despite their disciplined regimes, they maintain a relatively relaxed attitude toward their habits, which serves as a protective factor against potential pitfalls and helps maintain ontological security. However, strong external disciplining mechanism are also present. The data illustrate how these mechanisms manifest from a young age and continue to significantly influence the informants. Social media is highlighted as a powerful disciplining force, with physical strength becoming a marker of power and status. This creates a panoptic structure that influences the informants, who also compare themselves to others in their engagement with strength training and bodybuilding. The data portray highly active individuals whose body project are largely self-driven yet still shaped by external factors.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHøyaktiv i det høymoderne: En kvalitativ studie av det refleksive kroppsprosjekter og eksterne påvirkninger blant unge menn engasjert i styrketrening og kroppsbygging.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel