"Anlæg af den Art, som man kalder homosexuelle": Eulenburg-affæren i norske aviser 1907-1909

Abstract

Eulenburg-affæren utspiller seg i Tyskland i årene 1906-1909. Redaktøren av avisen Die Zukunft, Maximilan Harden, anklager i sin avis to av Keiser Wilhelm II sine nære kollegaer og venner, Philip Eulenburg og Kuno von Moltke, for å være homoseksuelle. Anklagene virker å være politisk motiverte. Harden mener at særlig Eulenburg har fått for mye makt i kraft av sitt nære vennskap til keiseren, og bruker anklagene om homoseksualitet til å få ham fjernet fra sin posisjon ved keiserens side. De følgende rettsakene får stor internasjonal oppmerksomhet, og dekkes av en rekke norske aviser. Språkbruken i de norske avisene er påvirket av den samtidige psykiatriske, medisinske og juridiske diskursen om homoseksualitet. De fleste norske aviser dekker Eulenburg-affæren som en skandale, med medfølgende oppsiktsvekkende språk. De venstreorienterte avisene bruker affæren som et politisk middel, for å bevise at overklassen ikke er i stand til å herske. Affæren er en av de første «homoskandalene» som dekkes i Norge, og setter tonen for kommende dekning av lignende norske saker. Denne oppgaven utforsker hvilke aspekter av affæren de ulike avisene fokuserer på, og hvordan de ulike omtalene av homoseksualitet informerer leserens forståelse av fenomenet.

The Eulenburg-affair plays out in Germany in the years 1906-1909. The editor of the paper Die Zukunft, Maximilian Harden, accuses in his paper two of Kaiser Wilhelm IIs close colleagues and friends, Philip Eulenburg and Kuno von Moltke, of being homosexual. The accusations seem to be politically motivated. Harden is of the opinion that especially Eulenburg has been granted to much power due to his close friendship with the Kaiser. The following trials are given great international attention, and are reported on by many Norwegian newspapers. The language used in the Norwegian papers are influenced by the current psychiatric, medical and juridical discourse concerning homosexuality. Most of the Norwegian papers report on the Eulenburg-affair as a scandal, using sensational language. The left-wing papers use the affair as a political tool, to prove that the upper class is not fit to rule. The affair is one of the first “gay scandals” that are reported on in Norway, and sets the tone for similar Norwegian cases later on. This paper explores what aspects of the affair the different papers focus on, and how the different ways of portraying homosexuality inform the recipients understanding of the phenomenon.