| dc.description.abstract | Sammendrag
Perioden mellom 1902 og 1939 var svært innholdsrik for Norge. I en tid med utvandring,
internasjonale konflikter og høy arbeidsledighet, ønsket bondebevegelsen å dyrke opp ubrukt
jord. Norge hadde store menger udyrket mark, hvor mye bestod av myrareal. Fenomenet er
blitt kjent som bureising, og skulle hjelpe bondebevegelsen å knytte neven i den kulturelle
kampen i den norske trekanten.
Selskapet ny jord (SNJ) og Det norske myrselskapet (DNM) var begge viktige aktører for
bureisingen, men i historieskrivingen om fenomenet er det SNJ som er blitt fokusert på, da de
sto mest sentrale i bevegelsen. «Myrsaken» som var myrselskapets navn på prosjektet om å
fremme utnyttelse av norske myrareal, er i liten grad blitt utforsket. Derfor utforsker
oppgaven myrsaken gjennom DNM sine egne kilder i et overordnet nasjonalt perspektiv. Mer
spesifikt ser oppgaven på hvordan og hvorfor myrsaken ble omtalt som noe nasjonalt
anliggende. Dette gjøres med bruk av en representasjonsanalyse av DNM sin kommunikasjon
gjennom interessemagasinet Meddelelser fra Det Norske Myrselskap fra perioden 1902-1939.
Analysen tar for seg myrsaken sin fremstilling gjennom de tre temaene: befolkningspolitikk,
sikkerhetspolitikk, og rasjonaliseringspolitikk. I tillegg gjøres en historiebruksanalyse for å se
hvordan det norske myrselskapet ga myrsaken historisk og kulturell tyngde.
Oppgaven konkluderer med at myrsaken som indre kolonisering hadde et irredentisk aspekt
da den var rotet i å «gi landet en ny provins». Argumentasjonen for myrsaken som et nasjonalt
anliggende endret seg gjennom perioden. Torv gikk fra å bli omtalt som en nasjonal
brenselressurs, til en ressurs tiltenkt lokale behov i skogfattige områder. Likevel argumenterte
DNM for at både torven, og myrdyrkingen generelt hadde befolknings, og sikkerhetspolitiske
aspekt ved seg. Myrsaken var en del av bondebevegelsens kulturkamp, og kunne ifølge DNM
sikre landet mot ytre og indre farer. Samtidig var det den rasjonalpolitiske argumentasjonen
som etter hvert sto sentral i DNM sine begrunnelser for myrsaken sin viktighet. Gjennom hele
perioden var Meddelelsene preget av en framtidsoptimistisk tro på teknologisk utvikling,
samtidig som DNM ønsket å reversere samfunnsutviklingen tilbake mot det gamle
bondesamfunnet. Dette ga en tosidighet til DNM sin modernitet hvor de var tilbakeskuende i
sine mål, men fremtidsrettet i sin metode. | |
| dc.description.abstract | Abstract
The beginning of the 20th century up until World War II was a period of significant activity in
Norway. In a time of emigration, international conflict, and high unemployment, the
agricultural movement would aim to cultivate unused land. Norway had a vast amount of
uncultivated land, much of which consisted of marshland. This phenomenon became known
as "bureising,", and it was intended to help the agricultural movement consolidate its strength
in the cultural struggle within the Norwegian triangle.
The companies Company of New Earth (SNJ) and The Norwegian Marsh Association (DNM)
were both important actors in the bureising movement. Nevertheless, SNJ has been the
primary focus within the historiography of the phenomenon. The march case, or “myrsaken”
aimed to promote the utilization of Norwegian marshland, has been largely underexplored
from the perspective of DNM. Therefore, this study aims to explore “myrsaken” through
DNM's own sources within a broader national perspective. Specifically, the study will ask
how and why "myrsaken" was portrayed as a national issue. The study uses a representational
analysis of DNM's communication via the interest magazine Meddelelser fra Det Norske
Myrselskap from the period 1902-1939. The analysis examines how myrsaken was
represented through three themes: population policy, security policy, and rationalization
policy. Additionally, the study will conduct an analysis of the application of history to see how
DNM gave myrsaken historical and cultural weight.
The study finds that myrsaken, as internal colonization, had an irredentist aspect with an aim
to "give the country a new province". Furthermore, the argumentation for myrsaken as a
national weighted issue changed over time. Peat transformed from being described as a
national fuel resource, to a resource intended for local needs in forest-poor areas. However,
DNM argued that both peat and marsh cultivation in general had population policy and
security aspects. Myrsaken was part of the agricultural movement's cultural struggle and,
according to DNM, could secure the country against external and internal threats. At the same
time, the rational political argumentation would eventually become central in DNM's
justifications for the importance of myrsaken. Throughout the period, Meddelelsene was
characterized by a future-optimistic belief in technological development, while DNM aimed
to reverse societal development towards the old agrarian society. This gave a duality to
DNM's modernity, where they were retrospective in their goals, but prospective in their
method. | |
