"Et sprang ut i mørket": Stortingets behandling av aksjonærbeskatningen i 1920/1921
Abstract
Denne masteroppgaven handler om Stortingets behandling av skatteloven i årene 1920 og 1921, spesifikt innføringen av aksjonærbeskatning. Før 1921 var det aksjeselskapet som betalte inntektsskatt, men reformen innførte inntektsskatt på både selskapene og aksjonærenes utbytte. Norge fikk dermed en dobbeltbeskatning som i praksis videreførte det høye skattetrykket som landet hadde under første verdenskrig.
Aksjonærbeskatningen som reform var mangfoldig og mange forskjellige forslag ble vurdert som løsning. Utfordringen var å få til en progressiv beskatning som skattevesenet hadde kapasitet til å håndheve. Resultatet ble dobbeltbeskatning og at selskaper ble pålagt å bruke navnaksjer.
Politisk var skattereformen et samarbeidsprosjekt mellom Venstre og Arbeiderpartiet, men en lovfestet selskapsskatt sikret et bredt forlik på Stortinget. Det var enighet om både om overgangen til aksjonærbeskatning og å bevare det høye skattetrykket. Den politiske debatten handlet i hovedsak om dobbeltbeskatningen som Høyres alternative forslag unngikk. This Master thesis covers the enactment of the Norwegian tax reform of 1921, specifically the introduction of an income tax on stock holders. Before 1921 it was the company who paid income tax, but the reform introduced taxes on both company profits and dividends paid to stockholders. This meant that Norway effectively taxed the same income twice and the new tax system maintained the high taxes that the country had during the first world war.
Taxation of dividends was a complex issue and a series of proposals were considered in the political process. The issue was to achieve an effective and progressive taxation which the Norwegian tax authorities had bureaucratic capacity to enforce. In the end, the law would tax company profits twice and introduce regulations that forced companies to include the stockholders' identity on their stocks.
Politically the law was a result of cooperation between the Left party(Venstre) and the Norwegian Labor party(AP), but by fixing the corporate tax rate the other parties voted for the reform as well. There was broad political agreement on the transition from mainly taxing the companies to tax stockholders and on keeping tax levels relatively high. The political debate was mainly about whether company profits should be taxed, which alternative proposals from the conservative party(Høyre) did not do.