Transporttid ved prehospital hjertestans

Abstract

Tittel: Transporttid ved prehospital hjertestansDato: 31. Mai 2024 Forfatter: Sigrid Størvold & Siril Nilssen Veileder: Kristian Ringsby Odberg Nøkkelord/stikkord: Hjertestans, transporttid, beslutningsprosess, paramedisinere og prehospital Antall sider/ord: 47/ 8908 Antall vedlegg: 16Publiseringsavtale inngått: Ja

Forskingsspørsmål: “Hvilken påvirkning har transporttid for beslutning om videre behandlingsforløp ved prehospitale hjertestanser?”

Bakgrunn: Prosedyren for hjerte-lunge redning i Norge er stadig under utvikling og endring. Selv om prosedyren og retningslinjene kontinuerlig utvikles er transport av pasienter med hjertestans et lite omtalt tema. Det finnes lite litteratur om hvordan transporttiden eventuelt påvirker pasientutfallet og beslutningsprosessen.

Hensikt: Hensikten er å bygge en større forståelse for hvordan transporttid påvirker beslutning om behandling som kan danne grunnlag for nye retningslinjer, basert på etablert forskning om temaet. Vi skal se nærmere på dette grunnet økende mengde prehospitale hjertestanser per år, noe som medfører et økende antall ganger en paramedisin må gjennomgå en slik beslutningsprosess.

Metode: Vi har brukt litteraturstudie som metode. Det er inkludert kvantitativ forskningslitteratur for å besvare oppgaven. Litteraturen har vi funnet gjennom strukturerte søk i databasene PubMed og Cinahl Complete.

Resultat: Hjertestans har høy dødelighet. Transporttid var vist å kunne påvirke sjansen for overlevelse i kombinasjon med flere faktorer. Pasientens hjerterytme, bevitnet hjertestans og scenetid er faktorer som har en viktig sammenheng for pasientens utfall. Den totale sammenhengen vil bidra til beslutning om hvordan videre behandlingsforløp foregår. Konklusjon: Transporttiden i sammenheng med andre faktorer har en innvirkning om det skal besluttes å transportere pasient videre for behandling, eller at behandlingen blir avsluttet på stedet. Uavhengig av dette, er det fortsatt uvisst i hvor stor grad transporttiden alene påvirker videre behandlingsforløp.

Title: Transport time of out-of-hospital cardiac arrest Date: 31. May. 2024 Author: Sigrid Størvold & Siril Nilssen Supervisor: Kristian Ringsby Odberg Keywords: Cardiac arrest, transport time, the decision process, paramedic, out of hospital Number of pages/words: 47/ 8908Number of appendix: 16Availbility: Yes

Research topic: "What impact does the transport time have on the decision for further treatment in out-of-hospital cardiac arrests?”

Background: The procedure for cardiopulmonary resuscitation in Norway is in constantly development. Despite the ongoing development of the procedures and guidelines, the transport of patients with cardiac arrest is a rarely discussed topic. Additionally, there is a limited amount of literature on how the transport time may affect the patient`s outcome and the process in making a decision.

Purpose: The purpose is to get a better understanding of how the time in transport affects the decisions about our treatments, which can serve as a basis for the new guidelines, based on the research that´s already been established within the topic. We aim to closely examine this issue due to the increasing number of prehospital cardiac arrests per year, which results in a growing number of instances where a paramedic must undergo such a decision in the process.

Method: We employed a literature study method. It is included quantitative research literature to address this question. The literature is identified through structured searches in the databases PubMed and CINAHL Complete.

Results: Cardiac arrest has a high mortality rate. Transport time has been shown to affect the chance of survival in combination with several factors. The patient`s heart rhythm, witnessed cardiac arrest and time on scene, are factors that have an important correlation with the patient's outcome. The overall context will contribute to the decision on how the subsequent course of treatment proceeds.

Conclusion: Transport time, in conjunction with other factors, influences whether it is decided to transport the patient for further treatment or to terminate treatment on-site. Regardless, it remains unclear to what extent transport time alone affects the subsequent treatment course.