Den lokale folkeskolen - En undersøkelse av skolevesenet i Akerø kommune på 1890-tallet

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse over folkeskolelovens innvirkning i Akerø kommune sitt skolevesen fra 1890 til 1900. Skoleloven var todelt, der man hadde en lov for landet og en for byene. Loven introduserte en rekke retningslinjer og tiltak for å forbedre skolevesenet i Norge, som strengere krav om faste skolehus og lærerutdanning, økte lærerlønninger, innføring av fortsettelsesskolen, og mer. Den førte også med seg administrative omveltninger i skolesystemet, der den øverste administrasjon gikk fra fylket og kirkedepartementet til et lokalt selvstyre i form av kommunestyret og skolestyret. Det ble nå åpning for større lokale variasjoner i skolevesenet, ettersom kommunene kunne styre sitt eget skolevesen forskjellig. Med dette i tankene er problemstillingen til oppgaven: «Hvordan ble skolevesenet endret i Akerø kommune i tiåret etter introduksjonen av Folkeskoleloven av 1889?». I masteroppgaven benytter jeg meg av kommunestyre- og skolestyrepapirer fra 1890 til 1900, for å undersøke hvordan Akerø kommune administrerte sitt skolevesen. Jeg har her avgrenset meg til fire temaer; Kommunebudsjettet, skolekretser og skolehus, lærerne i kommunen og tilleggsutdanning. I kapitelet om kommunebudsjettet så undersøker jeg hvor mye av kommuneøkonomien som gikk til skolevesenet sammenlignet med de andre sektorene i kommunen. Det viser seg at skolebudsjettet hadde den største utviklingen mellom 1891 og 1892, der budsjettet doblet seg. Dette hadde sammenheng med de økte lærerlønningene som kom av folkeskoleloven, da lærerlønningene doblet seg. Samtidig ser vi at fylkesstøtten til Akerø kommune sitt skolevesen økte på 1890-tallet, da støtten ble hovedsakelig gitt til bygging av nye skolehus. I kapitelet om skolekretser og skolehus undersøker jeg de nye skolekretsene og skolehusene som kom på 1890-tallet. Akerø kommune ble delt inn i 13 skolekretser, der alle bortsett fra Tautra skolekrets fikk faste skolehus. Tautra ble da den eneste skolekretsen som fortsatt benyttet omgangsskole. Det var 6 skolehus i kommunen før 1889, da 6 nye skolehus ble oppført og et skolehus ble flyttet etter folkeskoleloven ble innført. Skolehusene ble finansiert av skolekretsene selv, men de fikk også fylkesstøtte og rentefrie lån fra kommunen. Det ble også opprettet klassedelinger på tiden, der noen av skolekretsene fikk en skole for de små (7 – 10 år) og en for de store (10 – 14 år). I kapitelet om lærere får vi se nærmere på de forskjellige lærerne i kommunen, lærerlønnen og arbeidet de gjorde i og utenfor skolen. Lærerne fikk gode lønninger etter introduksjonen av folkeskoleloven, da de fleste tjente over gjennomsnittet. Det var 6 lærere i kommunen frem til 1895, da den føre lærerinnestillingen ble introdusert i kommunen. Lærerinnestillingen var bare for småskolen og hadde betraktelig lavere lønn enn de mannlige lærerne. Lærerne var også aktive utenfor skolen, der lærere deltok i kommunestyret, var kirkesangere, organister og diktere. I kapitelet om tilleggsutdanningen får vi en oversikt over fortsettelsesskolen, fylkesskolen og kveldsskolen. Fylkesskolen var organisert av fylket, mens fortsettelsesskolen og kveldsskolen ble organisert av kommunen. Fortsettelsesskolen ble et fast tilbud i Akerø kommune fra 1894, mens tilbud om fylkesskolen og kveldsskolen varierte. Folkeskoleloven ser dermed ut til å ha forandret Akerø sitt skolevesen mot en positiv retning i løpet av 1890-tallet.

This master’s thesis is a qualitative analysis of the impact of the “Folkeskole” act in Akerø municipality’s school system from 1890 to 1900. The school act was two-part, as there was a separate law for the country and towns. The law introduced several guidelines and measures to improve the school system in Norway, such as stricter requirements for permanent school buildings and teacher education, increased teacher salaries, introduction of supplementary education in the form of the continuation school (fortsettelsesskolen) and more. It also brought administrative upheavals in the school system, where the top administration went from the county and the church ministry to a local self-government administrated by the municipality and the school board. As a result, there were greater local differences in the school system, as the municipalities could manage their own school system differently. With this in question, the question of this master’s thesis is “How was the school system changed in Akerø municipality in the decade after the introduction of the “Folkeskole” act of 1889”. In my master’s thesis, I use municipal board- and school board papers from 1890 to 1900, to investigate how Akerø municipality administered its school system. I have limited this thesis to four themes: The municipal budget, school districts and school buildings, the teachers in the municipality and additional education. In the chapter on the municipal budget, I compare the municipal budget between its sectors with a focus on the school budget. It turns out that the school budget had the greatest development between 1891 and 1892, where the budget doubled. This was related to the increased teacher salaries that came with the “folkeskole” act. Simultaneously we see an increase in the country support towards the school system in Akerø municipality. This support was given mainly towards constructing new schools. In the chapter about the school districts and schoolhouses, I examine the new school districts and schoolhouses that came in the 1890s. Akerø municipality was divided into 13 school districts, where all but Tautra school districts got permanent schoolhouses. Tautra then became the only school district that still used “omgangsskole”. There were 6 schoolhouses in the municipality before 1889 and 6 new schoolhouses were built, and one schoolhouse was moved after the “Folkeskole” act was introduced. The schoolhouses were financed by the school districts themselves, but they also received county support and interest-free loans from the municipality. New departments were created for the school districts, where some had one department for the young children (ages 7 to 10) and one for the older children (ages 10 to 14). In the chapter about teachers, we get a loser look at the different teachers in the municipality, the teachers salary and the word they did inside and outside of the school. The teachers received good salaries after the introduction of the “Folkeskole” act, where most earned a salary above the municipal average. There were 6 teachers in the municipality until 1895, when the first female teaching position was introduced in the municipality. The female teachers were only allowed to teach in the department for younger children, and they earned significantly less than their male counterparts. The teachers were also active outside of the school, where teachers participated in the municipal council, were church singers, played the organ for the church, and were poets. In the chapter on supplementary education, we get an overview of the continuation school, the county school and the evening school. The county school was organized by the county, while the continuation school and evening school were organized by the municipalty. The continuation school became a fixed offer in Akerø municipality from 1894, while the offer of the county school and evening school varied. The “Folkeskole” act thus appeared to have changed Akerø’s school system in a positive direction during the 1890s.