Norske brennerier og Wehrmacht

Abstract

Masteroppgaven «Norske brennerier og Wehrmacht: En studie av norske brenneriers kollaborasjon med Wehrmacht» presenterer et nytt perspektiv på hvordan norske brennerier forholdte seg til okkupasjonsmakten og hvordan Wehrmacht gikk frem for å utnytte deres produksjonskapasitet. Studiet omhandler en analyse av arkivmateriale som belyser 13 av totalt 23 brennerier, og gir derav en hovedtendens for hvordan bransjen reagerte på råvaremangel, ideologisk påvirkning, økonomiske utfordringer og tyske tilnærminger. Mangelen på de produksjonskritiske varene la press på brenneriene, hvor de fleste fikk en presset økonomi, som gjorde at kollaborasjon med Wehrmacht åpnet en mulighet for økonomisk profitt. De ulike valgene og produksjonsmetodene er noe oppgaven redegjør for, og trekker frem eksempler fra både brennerienes egne arkiv og arkiv fra bedriftorganisasjoner, som sammen skaper et helhetlig bilde.

Hovedtendensen fortjener utdypende informasjon og eksempler, hvilket næranalysen av Stange brenneri og Romedal brenneri sørger for. Sentrale personer og deres ideologiske overbevisning, brenneriets økonomiske situasjon og produksjonsmetoder varierer, samtidig som det reises et spørsmål om Romedal var offer for en ufrivillig rekvirering eller ikke. Oppgaven utfordrer jubileumsbøkene fra brennerienes bedriftshistorie, hvor de fleste prioriterer den stolte historien, og utelater viktige aspekter av produksjonen under krigen. Ulike kollaborasjonsbegrep utdyper bransjens hovedtrekk ytterligere, og fungere forklarende i flere tilfeller. Oppgavens analyse viser hvordan brennerienes grader av kollaborasjon, og hvordan Wehrmacht gikk frem for å utnytte brennerienes produksjonskapasitet.

The master's thesis "Norwegian distilleries and Wehrmacht: A study of Norwegian distilleries' collaboration with the Wehrmacht" presents a new perspective on how Norwegian distilleries related to the occupying power and how the Wehrmacht went about exploiting their production capacity. The study deals with an analysis of archive material that illuminates 13 out of a total of 23 distilleries, and therefore provides a main trend for how the industry reacted to raw material shortages, ideological influence, economic difficulties, and German approaches. The lack of the production-critical goods put pressure on the distilleries, where most of them had a depressed economy, which meant that collaboration with the Wehrmacht opened an opportunity for financial profit. The various choices and production methods are something the thesis explains and brings out examples from both the distilleries' own archives and archives from business organizations, which together create an overall picture.

The main trend deserves in-depth information and examples, which the close analysis of Stange distillery and Romedal distillery provides. Key figures and their ideological beliefs, the distillery's financial situation and production methods vary, while at the same time a question is raised as to whether Romedal was the victim of an involuntary requisition or not. The assignment challenges the jubilee books from the distilleries' corporate history, where most prioritize the proud history, and omit important aspects of production during the war. Various collaboration terms further elaborate the industry's main features and serve as an explanation in several cases. The paper's analysis shows how the distilleries' degrees of collaboration, and how the Wehrmacht went about exploiting the distilleries' production capacity