Inkludering av elever med ADHD i kroppsøving - En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres opplevelser med det å skape et inkluderende læringsmiljø for elever med ADHD i kroppsøving på ungdomsskolen.

Abstract

Eksisterende forskning om inkludering i kroppsøvingsfaget viser at inkludering av elever med ADHD ikke er like fremtredende, og at de fleste forskningsstudier i stor grad tar for seg problemstillinger knyttet til etnisitet, kjønn og sosial klasse fremfor elever med funksjonshemminger (Thoren et.al. 2021, s. 579). Eksisterende forskning viser også at kroppsøvingslærere opplever at det å inkludere elever med atferdsutfordringer i kroppsøving kan være krevende (Morley et.al. 2005, s. 86; Hersman & Hogde, 2010, s. 741), med tanke på at det stilles høye krav til lærerens evne til å planlegge og organisere undervisningen for å kunne inkludere elever med atferdsmessige utfordringer i kroppsøvingsfaget (Hersman & Hogde, 2010, s. 741). I forlengelsen av dette, opplever også kroppsøvingslærere at de ikke føler at de har mottatt tilstrekkelig informasjon om atferden hos elever med ADHD ved deltakelse i fysisk aktivitet (Harvey et.al. 2014, s. 206).

Formålet med denne forskningsstudien er å sette søkelys på inkludering av elever med ADHD i kroppsøving, ved å undersøke hvordan kroppsøvingslærere på ungdomsskolen opplever og erfarer undervisningssituasjoner med elever med ADHD, og hvilke undervisningsstrategier de benytter seg av for å skape en inkluderende kroppsøvingsopplæring. Forskningsstudien bygger på en kvalitativ forskningsmetode, der datamaterialet er hentet inn gjennom intervju med seks ulike kroppsøvingslærere fordelt på fem ulike ungdomsskoler. Analysefunnene er i hovedsak drøftet i lys av eksisterende forskningslitteratur og gjennom Mitchell (2015) og Mitchell og Sutherland (2020) sitt teoretiske rammeverk om inkludering i skolen.

Hovedfunnene i denne forskningsstudien viser at kroppsøvingslærerne opplever at undervisning av elever med ADHD i kroppsøving ikke er et utbredt problem, men at elever med en slik type atferdsdiagnose likevel kan oppleve utfordringer som kan sette begrensninger for dem i ulike undervisningssituasjoner. Kroppsøvingslærerne understreker at ADHD er en bred diagnose, der elevenes atferd varierer i svært stor grad. De mest fremtredende forskjellene som trekkes frem i forbindelse med dette er kjønn, hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Lærerne poengterer at elever som er uoppmerksomme ofte blir oppfattet som mer innesluttet sammenlignet med elever med en hyperaktiv atferd, noe som medfører at slike elever nødvendigvis ikke har de samme positive opplevelsene i kroppsøving som de mer hyperaktive elevene med ADHD. Et annet sentralt hovedfunn er at kroppsøving blir fremhevet som en sentral arena for elever med ADHD, med tanke på at faget gir store muligheter og kan i stor grad bidra til å gi elevene positive opplevelser av det å være i fysisk aktivitet. Analysefunn viser at kroppsøvingslærerne har en god relasjon til elever med ADHD og at kroppsøving er en fin arena for å bygge relasjon med slike elever. Bevissthet rundt gruppestørrelse og gruppesammensetning, nøye planlegging, korte beskjeder og tydelig instruksjon, samt evnen til å skape en balansegang mellom mestring og utfordring blir trukket fram som sentrale undervisningsstrategier for å oppnå en inkluderende kroppsøvingsopplæring for elever med ADHD. Et annet sentralt hovedfunn er dialogen med foreldre er noe begrenset, og at kommunikasjonen påvirkes av om kroppsøvingslæreren er kontaktlærer eller faglærer. Analysefunn viser også at kroppsøvingslærerne har ulik oppfatning av samarbeidet med skoleledelsen, der noen informanter opplever at det er et godt samarbeid, mens andre opplever lite samarbeid i forbindelse med inkludering av elever med ADHD i skolen.

Existing research on inclusion in physical education shows that the inclusion of students with ADHD is not as prominent, and that most research studies largely address issues related to ethnicity, gender and social class rather than students with disabilities (Thoren et.al. 2021, p. 579). Existing research also shows that physical education teachers find that including students with behavioural challenges in physical education can be challenging (Morley et.al. 2005, p. 86; Hersman & Hogde, 2010, p. 741), considering that high demands are placed on the teacher's ability to plan and organise the teaching in order to be able to include students with behavioural challenges in the physical education subject (Hersman & Hogde, 2010, p. 741). In continuation of this, physical education teachers also experience that they do not feel that they have received sufficient information about the behavior of students with ADHD when participating in physical activity (Harvey et.al. 2014, p. 206).

The purpose of this research study is to focus on the inclusion of students with ADHD in physical education, by examining how physical education teachers in secondary school experience and experience teaching situations with students with ADHD, and what teaching strategies they use to create an inclusive physical education. The research study is based on a qualitative research method, where the data material was collected through interviews with six different physical education teachers in five different secondary schools. The analysis findings have mainly been discussed in light of existing research literature and through Mitchell (2015) and Mitchell and Sutherland (2020)'s theoretical framework on inclusion in school.

The main findings of this research study show that physical education teachers find that teaching students with ADHD in physical education is not a widespread problem, but that students with this type of behavioral diagnosis may nevertheless experience challenges that may limit them in different teaching situations. The physical education teachers emphasise that ADHD is a broad diagnosis, where the pupils' behaviour varies to a very large extent. The most prominent differences that are highlighted in connection with this are gender, hyperactivity and inattention. The teachers point out that students who are inattentive are often perceived as more withdrawn compared to students with hyperactive behavior, which means that such students do not necessarily have the same positive experiences in physical education as the more hyperactive students with ADHD. Another key finding is that physical education is highlighted as a key arena for students with ADHD, considering that the subject provides great opportunities and can greatly contribute to giving students positive experiences of being physically active. Analysis findings show that physical education teachers have a good relationship with students with ADHD and that physical education is a good arena for building relationships with such students. Awareness of group size and composition, careful planning, short messages and clear instructions, as well as the ability to create a balance between mastery and challenge are highlighted as key teaching strategies for achieving inclusive physical education for students with ADHD. Another key finding is that the dialogue with parents is somewhat limited, and that communication is affected by whether the physical education teacher is a contact teacher or a subject teacher. Analysis findings also show that the physical education teachers have different perceptions of the collaboration with the school management, where some informants feel that there is good cooperation, while others experience little cooperation in connection with the inclusion of students with ADHD in school.