Hvis man hadde tilrettelagt det, kunne jeg jo vært med

Abstract

Utgangspunktet for min mastergradsavhandling har vært nysgjerrigheten rundt opplevelsene og erfaringene til ungdommer med funksjonsnedsettelser i kroppsøving. En gjennomgang av tidligere litteraturstudier viser at det er begrenset forskning på perspektivene til ungdommer med funksjonsnedsettelser i kroppsøving, spesielt innenfor det norske og nordiske fagfeltet (Qi & Ha, 2012; Wilhelmsen & Sørensen, 2017). Jeg ønsker av den grunn å undersøke det eksisterende kunnskapsgrunnlaget, ved å intervjue ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser i kroppsøving, for å belyse og få innsikt i deres opplevelser av faget. Studiens problemstilling er som følger:

Hvordan opplever og erfarer ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser kroppsøvingsfaget?

For å belyse problemstillingen har jeg benyttet en fenomenologisk tilnærming inspirert av Max Van Manen sin forståelse av fenomenologi. Studiens empiri tar utgangspunkt i semistrukturerte dybdeintervjuer med fire ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser, hvor tre informanter har nedsatt syn, mens én informant har cerebral parese. Deres opplevelser og erfaringer diskuteres og drøftes ut fra studiens teoretiske rammeverk, som baserer seg på Axel Honneth sin teori om anerkjennelse, og ulike teoretiske perspektiver på inkludering.

I lys av studiens resultater vil jeg trekke frem tre sentrale funn; ballspill og deltakelse, betydningen av lærerens rolle, og betydning av medelevene. Funnene indikerer at ballspill er en dominerende og utfordrende aktivitet blant informantene som har nedsatt syn. Det fører til at informantene blir sendt til styrkerommet, som bidrar til å hindre deres deltakelse i kroppsøving. Funnet kan tolkes i flere retninger. På den ene siden kan det diskuteres om det er aktiviteten ballspill som hindrer informantenes deltakelse, mens på den andre siden kan det reises spørsmål om informantenes deltakelse skylles manglende tilrettelegging. Funnene indikerer videre at både læreren og medelevene spiller en betydelig rolle for opplevelsene og erfaringene til ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser i kroppsøving. Funnene viser at gode erfaringer med tilrettelegging, og god relasjon til læreren, sammenfaller med gode opplevelser av kroppsøvingsfaget. På samme måte tyder funnene på at positive interaksjoner med medelevene er sentralt for at ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser skal trives i kroppsøvingsfaget.

Samlet sett utgjør studien en viktig bevisstgjøring omkring betydningen av gode kroppsøvingslærere. I lys av studiens funn fremstår det som helt vesentlig at kroppsøvingslærere tilrettelegger undervisningen for at ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser skal oppleve og ta del i fellesskapet på en likeverdig måte.

Nøkkelord: Kroppsøving, inkludering, funksjonsnedsettelse, anerkjennelse, ungdommer, lærer, tilrettelegging

The basis for my master's thesis has been the curiosity about the experiences and perceptions of young people with disabilities in physical education. A review of previous literature shows that there is limited research on the perspectives of young people with disabilities in physical education, particularly within the Norwegian and Nordic fields (Qi & Ha, 2012; Wilhelmsen & Sørensen, 2017). Therefore, I aim to investigate the existing knowledge base by interviewing young people with physical disabilities in physical education to illuminate and gain insight into their experiences of the subject. The research question is as follows:

How do young people with physical disabilities experience and perceive the subject of physical education?

To address this question, I have employed a phenomenological approach inspired by Max Van Manen's understanding of phenomenology. The study's empirical data is based on semi-structured in-depth interviews with four young people with physical disabilities, where three participants have visual impairments, and one participant has cerebral palsy. Their experiences and perceptions are discussed and examined within the study's theoretical framework, which is based on Axel Honneth's theory of recognition and various theoretical perspectives on inclusion.

Considering the study's results, I highlight three central findings: ball games and participation, the significance of the teacher's role, and the significance of classmates. The findings indicate that ball games are a dominant and challenging activity among the participants with visual impairments. This leads to the participants being sent to the weight room, which hinders their participation in physical education. This finding can be interpreted in several ways. On one hand, it can be discussed whether it is the activity of ball games that hinders the participants' participation, while on the other hand, it raises questions about whether the participants' lack of participation is due to insufficient adaptation. The findings further indicate that both the teacher and classmates play a significant role in the experiences and perceptions of young people with physical disabilities in physical education. The findings show that positive experiences with adaptation and good relationships with the teacher coincide with positive experiences of the physical education subject. Similarly, the findings suggest that positive interactions with classmates are central for young people with physical disabilities to thrive in physical education.

Overall, the study provides important awareness about the significance of good physical education teachers. Based on the results of this study, it appears essential that physical education teachers facilitate their instruction in a way that allows young people with physical disabilities to experience and participate in the community on an equal basis.

Keywords: Physical education, inclusion, disability, recognition, young people, teacher, adaption