| dc.description.abstract | COVID-19 pandemien har gitt verden uante utfordringer over hele verden. Dette har gitt bekymringer for folks mentale helse og økonomiske bekymringer både under og etter pandemiens utbrudd. Denne studien vil se på om det er en sammenheng mellom en reduksjon i selvoppfattet angstnivå over tid og om man har fått økonomisk støtte fra staten under pandemien. Populasjonen i studien er fra New York City området i USA og støtten vil da komme fra amerikanske styresmakter. Ved å bruke longitudinelle data kan denne studien gi innsikt i en relasjon mellom selvrapportert angst og det å få økonomisk støtte, som kan hjelpe politikere å fatte vedtak i forberedelsen til en eventuell ny pandemi. Dette kan gi forståelse av hvordan økonomisk hjelp kan gi en bedre mental helse i en krevende situasjon som en pandemi.
Dataen er hentet fra en annen studie som opprinnelig inneholdt 1227 deltakere, som hovedsakelig er unge voksne og foreldrene deres. Innhentingen av data ble gjort over tre telefonsamtaler på tre forskjellige tidspunkter under pandemien. Angst ble målt gjennom GAD-7 skjema, som er et selvrapporteringsskjema for angst. Beskrivende data, kjikvadrat test, korrelasjonsanalyser og kolinære analyser ble brukt for å forsikre kvaliteten på dataen og for å kunne oppdage mulige konfundere og deres korrelasjon til hverandre. Binominell logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å vurdere assosiasjonen mellom utfallet og påvirkningen, samtidig som det ble justert for konfunderende variabler.
Resultatene viste et fall i angst gjennom alle rundene i analysen. I runde 1 (fra utgangspunkt til andre oppfølging) viste analysen at det ikke var en statistisk signifikant sammenheng mellom noen av variablene og utfallet. I tillegg var ikke økonomisk støtte assosiert med angst i noen av testene. I runde 2 (fra utgangspunktet til første oppfølging) viste også at det ikke var noen statistisk signifikant sammenheng mellom utfall og eksponering. Analysen kunne også bare forklare 1% av variasjonen i utfallet. I runde 3 (fra første oppfølging til andre oppfølging) var det ingen assosiasjon, selv om analysen var statistisk signifikant. Det var en variabel som var signifikant: den økonomiske innvirkningen pandemien hadde på husholdningen. Det var ingen bevis i studien for nullhypotesen, og den kunne kastes.
Selv om funnene ikke fant en assosiasjon mellom lavere angstnivåer og det å få støtte fra staten, er det viktig å understreke at økonomisk hjelp under en pandemi er svært viktig for innbyggernes mentale helse og velferd. En pandemi er en svært kompleks og omfattende situasjon som påvirker både den mentale helsen til befolkningen og verdensøkonomien. Det bør derfor forskes mer på hvordan ulike tiltak i samfunnet har påvirket den mentale helsen, slik at vi til en eventuell neste pandemi kan være bedre forberedt. | |
| dc.description.abstract | The COVID-19 pandemic posed unprecedented challenges worldwide, which has caused concerns about mental health and the economy both during the pandemic and after. This study will analyse if there is any association between a reduction in anxiety levels and economic government aid during the pandemic, with the population being based in the New York City area in the United States of America. Using longitudinal data, the study could give an understanding of a relationship between self-reported anxiety and receiving aid and could contribute to understanding the economic impact and interventions connected to the economic hardship and how they affect the mental health of the population during crises. This could offer insights to policymakers in their preparations for new pandemics or crises.
The original sample consisted of 1227 participants, primarily young adults, and their parents. The data was collected over phone interviews over three time points. Anxiety was measured using the GAD-7 self-report questionnaire. Descriptive statistics, chi-square tests, correlation analyses, and collinearity analyses were used to ensure that the data quality met the criteria for a binomial logistic regression, and to assess potential confounders’ correlations. The binomial logistic regression was used to analyse the association between the outcome and exposure, while adjusting for confounding variables.
The results showed a decrease in anxiety in all rounds of the analysis. In Round 1 (baseline to second follow-up) the analysis showed no statistically significant associations between any of the variables and the outcome. The exposure was not associated with the outcome in any of the tests. In Round 2 (baseline to first follow-up) there was similarly found no statistically significant associations between the outcome (lower anxiety over time) and the exposure (government aid). In Round 3 (first follow-up to second follow-up) also found no association between the outcome and exposure, however the analysis was statistically significant, but only for the variable impact on the household. Overall, the study did not find evidence for the hypothesis with no statistically significant association between the decreased level of anxiety and receiving aid from the government in New York City during the COVID-19 pandemic.
Even though the findings found no association between outcome and exposure, and that aid alone cannot explain the reduction of anxiety levels over time, it is important to state that economic relief is important to the well-being and mental health of the population during a pandemic. Other forms of aid and policies will most likely together influence the mental health of the population, as the situation is most complex and multifactorial on both the mental health of the population and on the worldwide economy. Therefore, future research should focus on the effect different policies and aid have on mental health during the pandemic, so in the future the world is better prepared for a pandemic and can take care of its population. | |