Hvilken sammenheng er det mellom norske arbeidstakere sitt jobbengasjement og ulike former for sosial støtte?

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke sammenhenger mellom lederstøtte, kollegastøtte, støtte fra nære personer og jobbengasjement blant norske arbeidstakere. Temaet jobbengasjement ble valgt da dette er en viktig kvalitet ved arbeidslivet, for både arbeidstaker og organisasjon. Studien hadde et kryss-seksjonelt design og totalt 689 norske arbeidstakere svarte på den nettbaserte spørreundersøkelsen. Rundt halvparten av disse ble rekruttert av studenter, ved bruk av snøballmetoden, mens resten ble samlet inn av forskningsfirmaet Bilendi. Resultatene fra en regresjonsanalyse viste signifikante, positive sammenhenger mellom lederstøtte (β =0.21, p < .001), kollegastøtte (β = 0.12, p = .004) og jobbengasjement. Disse funnene er i tråd med «Conservation of Resources»-teorien og sosial bytteteori. Funnene indikerer at arbeidsrelatert sosial støtte, og da spesielt lederstøtte, ser ut til å ha en sammenheng med jobbengasjement blant norske arbeidstakere. Implikasjoner fra denne studien tilsier dermed at dette burde fremmes på arbeidsplassen. Samtidig er det viktig å presisere at en trenger longitudinelle studier for å avgjøre om sammenhengene mellom variablene er av kausal karakter. Støtte fra nære personer hadde derimot ikke en signifikant sammenheng med jobbengasjement. Med utgangspunkt i den økte bruken av hjemmekontor blant norske arbeidstakere burde en derfor utvikle gode løsninger for e-ledelse. På denne måten kan en sikre at lederstøtte blir en ressurs alle arbeidstakere kan dra nytte av, uavhengig av hvor en utfører arbeidet sitt.

Nøkkelord: Jobbengasjement, Lederstøtte, Kollegastøtte, Støtte fra nære personer, Conservation of Resources, Sosial bytteteori

This study aimed to investigate the associations between supervisor support, coworker support, close people support, and work engagement among Norwegian employees. Work engagement was selected as the theme of this study as it is an important quality in the workplace for both employees and organizations. The study utilized a cross-sectional design and involved 689 Norwegian employees who responded to an online survey. Approximately half of the participants were recruited by students, through the snowball method, while the remaining were obtained by the research firm Bilendi. The results from a regression analysis showed significant positive relationships between supervisor support (β = 0.21, p < .001), coworker support (β = 0.12, p = .004), and work engagement. These findings align with the Conservation of Resources theory and social exchange theory. They suggest that work-related social support, particularly supervisor support, correlates with work engagement among Norwegian employees. This study indicates the necessity for promoting such support within the workplace. However, it is important to note that longitudinal studies are needed to determine if the relationships between the variables are causal. Close people support, on the other hand, did not have a significant relationship with work engagement. Given the increased use of remote work among Norwegian employees, it is therefore important to develop effective solutions for e-leadership. In this way, one can ensure that supervisor support becomes a resource that all employees can benefit from, regardless of where they perform their work.

Keywords: Work engagement, Supervisor support, Coworker support, Close people support, Conservation of Resources, Social exchange theory