Reitgjerdet: Maktmisbruk og Mishandling på Statens Regning

Abstract

Natt til mandag, den 23 oktober 1978, arrangerte den siviltjenestegjørende legen Svein Solberg en rømningsaksjon for Rolf Stenberg, en pasient ved Reitgjerdet sykehus. Rømningsforsøket var et trinn i Solberg sin plan om å avsløre de inhumane forholdene på institusjonen. Etter stor mediedekning og offentlig fordømmelse, ga staten mandat til en grundig granskning av de rettssikkerhetsmessige forholdene ved behandlingsanstalten. Granskingen avdekket en institusjon bygget på en kultur som vernet om maktmisbruk. Pasientenes hverdag var preget av mishandling på flere plan. På grunn av manglende ressurser, dårlig finansiering, underbemanning og underutdannet personell, samt forsømmelser av sykehusets kontrollorgan, kunne overgrepene fortsette uforstyrret i årevis. Rapportene ble omtalt som et vendepunkt i norsk psykiatri, som ville få betydelige konsekvenser for landets sosialpolitikk. Denne oppgaven tar for seg overgrepene som tok plass ved Reitgjerdet sykehus, og konsekvensene av Stenberg-rømningen. Hva skjedde bak Reitgjerdets lukkede dører? Hvordan kunne de beryktede inhumane forholdene gå tilsynelatende usett, og hvilke konsekvenser fikk Stenberg-rømningen for Reitgjerdet og den norske psykiatrien?

During the night of October 23, 1978, Svein Solberg, a civilian service doctor, orchestrated an escape operation for Rolf Stenberg, a patient at Reitgjerdet psychiatric hospital. This escape attempt was a pivotal step in Solberg's plan to expose the conditions within the institution's secluded confines. After extensive media coverage and public condemnation, the state mandated a comprehensive investigation into the legal and safety standards at the facility. The inquiry uncovered an establishment entrenched in a culture that shielded and perpetuated abuses of power. Patients endured various forms of abuse in their daily lives. Hindered by insufficient resources, inadequate funding, staffing shortages, poorly trained personnel, and neglect by the hospital's controlling authority, the abuses could continue undisturbed for years. The reports, which exposed the discrepancies at Reitgjerdet, were referred to as a turning point in Norwegian psychiatry, which would have significant consequences for the country's social policy. Throughout this bachelor thesis, I will delve into the abuses that occurred at Reitgjerdet hospital and explore the repercussions of Stenberg's escape. What transpired behind the isolated walls of Reitgjerdet? How did such inhumane conditions happen seemingly unnoticed, and what repercussions did Stenberg's escape have for Reitgjerdet and the landscape of Norwegian psychiatry?